Full krig mot coronaviruset i Liege – Europas nye episenter

<p>En pasient behandles ved intensivavdelingen ved sykehuset CHU de Liege. Byen er nå i episenteret for Europas andre smittebølge. Foto: Francisco Seco / AP / NTB</p><p></p><p></p>
En pasient behandles ved intensivavdelingen ved sykehuset CHU de Liege. Byen er nå i episenteret for Europas andre smittebølge. Foto: Francisco Seco / AP / NTB

Rystede og utslitte sykehusansatte, hvorav flere har fått påvist coronasmitte, kjemper i motbakke mot coronaviruset i Liege i Belgia.

For andre gang er Belgia, med 11,5 millioner innbyggere, blitt et av verdens hardest rammede land under coronapandemien. Over 270.000 smittetilfeller er påvist, og 10.500 har dødd.

Brussel og Vallonia, den fransktalende regionen der storbyen Liege ligger, er nå episentrene for krisen i Europa, viser nye tall.

Det vekker harme blant dem som kjemper i første rekke mot viruset på byens overfylte sykehus CHU de Liege.

Tsunami på vei

Beniot Misset, som leder sykehuset intensivavdeling, er tydelig sliten når han møter nyhetsbyrået AFP.

– Vi taper. Vi er overveldet. Vi er bitre, fordi vi har visst at dette var på vei i to måneder, og avgjørelsene ble ikke tatt i tide, sier han.

Gangene til sykehusets corona-avdeling er fylt opp av personale og pasienter, og rommene blir fylt opp enda fortere enn under den første smittebølgen i vår.

Christelle Meuris, som leder corona-avdelingen, sier antallet tilfeller på onsdag nesten passerte antallet under den første bølgen.

Europas andre store smittebølge er i ferd med å ramme byens sykehus knallhardt. Foto: Francisco Seco / AP / NTB
Europas andre store smittebølge er i ferd med å ramme byens sykehus knallhardt. Foto: Francisco Seco / AP / NTB

Avdelingen har nå 18 pasienter fordelt på 26 senger, og frykten hennes er at det snart må ligge to pasienter på hvert rom.

– Vi er redde for at de nyeste tiltakene ikke vil være nok til å flate ut kurven. Vi ser at det er en tsunami på vei, sier hun.

Frykter nytt Bergamo

Folk er redde for at Liege, som kun ligger en kort biltur unna både Tyskland og Nederland, vil havne i en situasjon lik den som var i Bergamo i vår: Lenge før pandemien hadde spredd seg med full kraft til hele Europa, var sykehusene i den italienske byen ved bristepunktet.

Før hun går inn på et pasientværelse, tar hjelpepleieren Hendrika Abourou på dobbelt munnbind, beskyttelsestøy, hansker og beskyttelsesbriller.

– Alle steg er kalkulerte. Å flytte på pasienten, vaske ham, kaste håndkleet hans i en spesifikk bag. Vi må tenke hele tiden og alltid være årvåkne, forklarer hun.

Mange av kollegene hennes orket ikke mer etter den første bølgen, og sluttet helt å jobbe på sykehus. Rundt 20 prosent av den nåværende bemanningen er ikke i stand til å komme på jobb.

Smittede på jobb

På intensivavdelingen sier sykepleieren Thomas, som kun ville si etternavnet sitt, at han har fortsatt å jobbe, selv om han for tre uker siden testet positivt for coronaviruset.

– Jeg hadde ikke noe valg. Jeg hadde heller ikke så mange symptomer. Jeg fortalte det til sjefen min, men han sa at «vi kan ikke erstatte deg. Du er nødt til å komme på jobb», forteller han.

33-åringen erkjenner at det var et vanskelig valg å ta, men understreker at «pasientene ikke tar pause», og at han også gjorde det i solidaritet med kollegene.

Avdelingen har 23 ansatte, og fire coronasmittede personer jobber fortsatt. Sykepleieren sier de tar «enda flere forholdsregler».

– Ikke noe valg

Avdelingssjef Misset sier det ikke finnes noen annen utvei.

– Om jeg er sykepleier eller lege og er syk, men ikke har smerter og ikke er sengeliggende, trenger jeg bare å ta på munnbindet mitt. Man er nødt til å jobbe, sier han.

Sykehuset begynte for to dager siden å overføre pasienter til andre belgiske provinser og til Tyskland.

Franske Misset er for nedstengninger, som han mener er langt mer effektive enn portforbud og å stenge barer og restauranter, som Belgia gjorde for å stagge den nye virus-oppblomstringen.

– Ingen tok situasjonen på alvor. Det gjelder både politikere og folk flest, sier han om sommermånedene.

– Nå er det skyttergravskrig, med den forskjellen at det ikke er bomber, men et virus. Og det er viruset som bestemmer, ikke oss, ikke politikerne, og ikke forskerne, legger han til.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden