Midtøsten i delikat balansegang mellom Trump og Biden

Ved å svinge et sverd og danse til tradisjonell musikk endret president Donald Trump relasjonen til golfstatene – og med det fikk kongedømmene friere spillrom.

Mer enn tre år senere spiller regionale ledere sine diplomatiske kort til støtte for en uberegnelig, men verdifull partner i Washington. En ny periode i presidentembetet for Trump vil kunne føre til enda dypere spenninger overfor Iran og flere muligheter for landets tidligere fiende Israel.

Forretningsmannen som ble president, har holdt et varmt og nært forhold til de arabiske golfstatene på en måte som står i kontrast til forgjengeren Barack Obama.

Men den oljerike regionen står overfor en delikat balansegang ettersom Trump ligger etter Joe Biden på meningsmålingene. Biden, som var Obamas visepresident, ventes å føre amerikansk utenrikspolitikk tilbake i mer tradisjonelle spor når det gjelder menneskerettigheter og våpenhandel, hvis han skulle vinne valget.

– Det historiske besøket i mai 2017 var begynnelsen på et eksepsjonelt forhold til en amerikansk president. Det har åpnet mange dører, sier en ikke navngitt tjenestemann som står sentralt i det politiske miljøet i en av golfstatene.

– Det er logisk for beslutningstakere her å ønske at disse dørene skal forbli åpne, men de er ikke blinde. De gjør seg også klare for en annen situasjon, legger han til.

Tatt imot som en helt

På sin første utenlandsreise etter at han tiltrådte som president, ble Trump tatt imot som en helt i Riyadh.

De hjemlige bekymringene virket så fjerne da Trump ble hedret med en æresmedalje, Saudi-Arabias høyeste utmerkelse, for sin fredsinnsats. Han svingte med sverd, danset til tradisjonell musikk og henvendte seg til muslimske ledere, samtidig som han snakket nedsettende om Iran og dempet retorikken om menneskerettighetene.

Svigersønnen Jared Kushner, en eiendomsutvikler og nybegynner i diplomatiet, fikk ansvaret for fredsprosessen i Midtøsten. Han inngikk vennskap med mektige, men splittende personer, som Saudi-Arabias kronprins Mohammed bin Salman.

– Det dreide forholdet mellom USA og golfstatene til å handle mer om personligheter, presidenten og svigersønnen, og mindre om institusjoner, sier direktør Randa Slim ved det Washington-baserte Middle East Institute.

Nytegnet landskap

I årene som fulgte, førte Trumps ukonvensjonelle og impulsive strategi til en lang rekke avtaleinngåelser, risikable trekk og mislykkede initiativ. Det politiske landskapet i Midtøsten ble tegnet på nytt.

USA trakk seg fra atomavtalen med Iran og fikk likvidert den sentrale generalen Qasem Soleimani. Ambassaden i Israel ble flyttet til Jerusalem, og Trump trakk tilbake store deler av den militære tilstedeværelsen i en region som han mente har mistet mye av sin strategiske betydning.

De politiske utspillene traff generelt godt i golfstatene, til tross for at USA unnlot å reagere på enkelte store hendelser. Det gjaldt blant annet fjorårets angrep mot det saudiarabiske energiselskapet Aramco, som Iran fikk skylden for.

– Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater delte en oppfatning om at Obama-administrasjonen forlot sine tradisjonelle allierte i Gulf-regionen, sier senioranalytiker Elham Fakhro ved International Crisis Group.

– Saudi-Arabia har forbedret forholdet til USA kraftig, delvis på grunn av beslutningen om å påføre maksimalt press mot Iran, sier hun.

– En seier før valget

Nå som presidentvalget nærmer seg, har Trump sikret seg en stor seier ved å sponse en avtale for å normalisere forholdet mellom Emiratene og Israel. Det gir den jødiske staten et nytt fotfeste i forholdet til Gulfen, og partene kan danne samlet front mot sin felles fiende, Iran.

Det lille kongeriket Bahrain, som står under politisk og økonomisk påvirkning fra Saudi-Arabia, gikk også med på å etablere diplomatiske forbindelser med Israel.

Tidspunktet for avtalene, som for øvrig lenge ble ansett som umulig å gjennomføre uten palestinernes velsignelse, ble tolket som et forsøk på å gi Trump en utenrikspolitisk seier før valget.

Bekymret for å miste støttespiller

Med Biden i ledelsen på meningsmålingene er både Emiratene og Saudi-Arabia bekymret for at sanksjonene mot Iran kan bli trukket tilbake, ifølge Fakhro.

Trump var også mer villig til å sikre at våpensalget til disse statene gikk raskt framover, og en ny administrasjon under Bidens ledelse vil neppe være like imøtekommende, mener hun.

Det hvite hus har presset på for å bekjempe resolusjoner i Kongressen rettet mot Saudi-Arabia i forbindelse med krigen i Jemen, som har kostet tusenvis av sivile liv, samt drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi i oktober 2018.

– Jeg reddet skinnet hans, sa Trump til gravejournalisten Bob Woodward om den saudiarabiske kronprinsen.

En vanskelig dans

– Med Biden som president vil Det hvite hus komme med et utenrikspolitisk team som står klare til å revurdere de underliggende prinsippene i forholdet mellom USA og Saudi-Arabia, og de vil nok legge an en hardere linje overfor den saudiarabiske ledelsen, sier Slim fra Midtøsten-instituttet.

– Så lenge Salman er kronprins, og hvis han skulle overta tronen i løpet av de neste fire årene, vil forholdet mellom USA og Saudi-Arabia i beste fall være på frysepunktet.

En Biden-regjering vil mest sannsynlig forsøke å bringe Iran tilbake til forhandlingsbordet og vedta en tydeligere retorikk om menneskerettighetene.

– Det vil være en vanskelig situasjon for saudiaraberne. Men når alt kommer til alt, må de leve med det, sier Midtøsten-ekspert James Dorsey.

– Det kommer til å bli en vanskelig dans.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden