Danmark er utsatt når isen på Antarktis smelter – og det gjør den raskt

Når Antarktis smelter, vil havet stige, og det vil særlig ramme den nordlige halvkulen. Men med Antarktis er fortsatt mange ukjente faktorer, understreker forsker. (Foto: Frederic Zana / Shutterstock / NTB)
Når Antarktis smelter, vil havet stige, og det vil særlig ramme den nordlige halvkulen. Men med Antarktis er fortsatt mange ukjente faktorer, understreker forsker. (Foto: Frederic Zana / Shutterstock / NTB)

Visste du at det er smeltingen av Antarktis som vil ramme Danmark hardest?

Man skulle nesten tro at Antarktis og Grønlandsisen smelter om kapp. Et kappløp der ingen håper på en vinner.

Det er ikke lenge siden det ble kjent at isen på Grønland smelter med rekordfart. Nå viser en ny studie i tidsskriftet Nature at det også står dårlig til i Antarktis.

Som en konsekvens av smeltingen i Antarktis vil havet stige med 2,5 meter i løpet av det neste århundret, selv om vi skulle leve opp til Paris-avtalen, konkluderer studien.

Studien viser hvor raskt Antarktis smelter ved ulike temperaturer, og hvordan det vil bidra til havstigningen. Og Danmark vil være utsatt.

– Smeltingen av isen på Grønland vil først og fremst påvirke den sørlige halvkulen, mens vi i Danmark vil føle konsekvenser fra Antarktis, forklarer Ruth Mottram, som er glasiolog hos Danmarks Meteorologiske Institut (DMI). Hun har ikke deltatt i studien.

Forskerne bak beregnet hvor mye av isen i Antarktis som vil smelte. Det viser seg også at den neppe vil vokse tilbake til tidligere størrelse.

Les også: Issmeltingen på Grønland og Antarktis kommer ikke til å stoppe. Det gjør at havet fortsetter å stige de neste århundrene.

Slik har forskerne gjort

I studien gir ikke forskerne konkrete årstall for havstigningene. Men via modeller ser de på hvor raskt Antarktis smelter ved ulike temperaturstigninger, som vi kanskje ser inn i omkring 2100 og enda senere.

Forskerne bruker blant annet observasjoner og satellittundersøkelser av Antarktis når de skal modellere framtidsscenariene for smeltingen av Antarktis.

Dessuten kan forskerne, ved å studere bilder av blant annet isbreer, beregne hvor mye mindre isbreene har blitt siden siste bilde ble tatt.

I studien kommer forskerne også fram til at hvis temperaturene stiger med fire grader over det førindustrielle nivået, som noen studier indikerer, kan vannstandene stige 6,5 meter – bare på grunn av den smeltede isen fra Antarktis.

Mer enn halvparten av jordens ferskvannsressurser er i dag bundet opp av isen i Antarktis.

Må ha fokus på Antarktis

Det er imidlertid ikke slik at havet vil stige over natten. Det vil fortsette etter århundreskiftet, og farten er avhengig av hvor mye temperaturen stiger, viser studien.

Ifølge to klimaforskere vi har snakket med, viser den nye studien at vi må holde et våkent øye med Antarktis.

Ruth Mottram mener studien er grundig, og ligger på linje med tidligere forskning.

– Det interessante er særlig at de ser lenger fram og viser at havstigningene ikke stopper i 2100. Det tar veldig lang tid før et klimasystem tilpasser seg, sier Mottram.

Hun minner imidlertid om at det fortsatt er mye vi ikke vet om dynamikken i Antarktis.

– Det er mye usikkerhet om Antarktis, for observasjonene våre ikke går så langt tilbake som andre steder i verden. Men vi må virkelig holde øye med Antarktis, fordi smeltingen herfra vil i høy grad påvirke Danmark, forklarer Mottram.

Klimaforskeren har tidligere forsket på isen på Grønland og i Antarktis, og den forskningen tyder på at isen smelter med en hastighet som i FNs verste scenario.

Les også: Svalbard avslører den største massedøden

Antarktis er den store jokeren

Professor Shfaqat Abbas Khan fra DTU mener den nye studien er solid og bruker den beste programvaren som er tilgjengelig.

Studien leverer de beste dataene har for Antarktis.

Vi må forberede oss på havstigninger

Som forskerne understreker, er det er en rekke utfordringer forbundet med å forske på Antarktis.

Men ifølge Shfaqat Abbas Khan vet vi etter hvert så mye at man med sikkerhet kan si at områder vil kollapse og bidra til havstigninger.

Blant annet vil en av de store isbreene kollapse og flyte ut i havet.

– Det vanskelige er å fastslå tidshorisonten. Hvor ille det blir i framtiden, kommer jo an på hvor raskt vi gjør noe for å snu utviklingen, understreker Khan.

Når drivhusgassene arbeider for å varme opp jorden, slutter de ikke igjen. Da vil det ta tusenvis å kjøle ned jorden igjen, supplerer Ruth Mottram.

Både Mottram og Khan mener at vi før år 2100 antagelig må forberede oss på en meters havstigning her på den nordlige halvkule, og Mottram er en del av et forskningsprosjekt som gjør det tallet mer presist.

Men det knytter seg fortsatt en hel del usikkerhet til området, legger han til.

– Antarktis er den store jokeren som vi virkelig må holde øye med. Vi vet langt mindre om Antarktis, som har stor betydning for Danmark, enn vi gjør om det Arktis, sier professoren, som selv forsker på isen på Grønland.

– Det er hovedsakelig fordi det er så utrolig vanskelig og dyrt å komme seg til Antarktis, legger Khan til. Han er professor ved National Space Institute ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU).

Antarktis er om lag tolv ganger større enn isen på Grønland, og været er utrolig tøft. Faktisk er Antarktis så enormt at det kan bidra med 70 meter til de globale havnivåene.

Til sammenligning vil en total smelting av Grønland bidra med omtrent 7,2 meter.

Les også: Fibromyalgi: Nye kriterier gjør at mange flere menn får diagnosen

Danmark er utsatt

Men hvorfor snakker forskerne om Danmark når det kommer til noe så fjernt som Antarktis?

Når Antarktis smelter vil havstigningen særlig ramme den nordlige halvkulen, fastslår Ruth Mottram.

– De fleste tenker nok at den nærmeste ismassen vil påvirke oss mest, men det er ikke helt riktig, konstaterer hun.

Massen av is fra Grønland og Antarktis påvirker havet fordi tyngdekraften tiltrekker vannet. I og med isen smelter, blir tyngdekraften mindre.

Shfaqat Abbas Khan mener utviklingen i Antarktis nå går raskt.

– Vi bør virkelig være bekymret for Antarktis, for isen her vil påvirke oss i høy grad. Det kan gå ekstremt raskt, og tidshorisontene kan hele tiden rykke seg når tunge systemer kollapser, og det er derfor slik forskning er så viktig.

I studien i Nature skriver forskerne at hvis temperaturen stiger 4 grader over det førindustrielle nivået, kan vannstandene stige 6,5 meter – kun på grunn av isen som smelter i Antarktis.

Les også: Denne lille sensoren skal måle blodsukkeret til folk med diabetes

Vi kan bli en del av løsningen

Ifølge forskerne er ikke spørsmålet om Antarktis vil endre seg, bare når det vil skje.

– Jo raskere vi gjør noe, jo mer kan man være med på å forsinke noen av disse prosessene, men det er avhengig av temperaturen, understreker Khan.

Ruth Mottram er enig. Og vi må forberede oss på at havet vil stige, slik særlig Nederland er i gang med, framhever hun.

– Vi kan forsinke prosessene hvis vi kan bremse den globale oppvarmingen, men vi må også forberede oss på at havet stiger, sier Mottram.

En ting som imidlertid er viktig å huske på når det kommer til Antarktis, er værforholdene. De er utrolig dynamiske, for eksempel kan nivået av ozon i atmosfæren endre vindforholdene over Antarktis – og dermed temperaturen, legger Mottram til.

– For å få en bedre forståelse av værdynamikken har man nå begynt å rette blikket mot Antarktis, og observasjoner fra satellitter i områder blir etter hvert mer presise, avslutter Khan.

Referanse:

Julius Garbe mfl.: The hysteresis of the Antarctic Ice Sheet, Nature, 2020. DOI: 10.1038/s41586-020-2727-5

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Saken ble først publisert på Forskning.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden