ToIv sivile drept i rakettangrep i Aserbajdsjan

Minst tolv sivile ble drept og over 40 ble såret i et rakettangrep mot et boligområde i byen Ganja i Aserbajdsjan natt til lørdag. Armenia anklages for å stå bak angrepet. Foto: AP / NTB
Minst tolv sivile ble drept og over 40 ble såret i et rakettangrep mot et boligområde i byen Ganja i Aserbajdsjan natt til lørdag. Armenia anklages for å stå bak angrepet. Foto: AP / NTB Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Minst tolv sivile er drept og over 40 er såret i et armensk rakettangrep mot et boligområde i byen Ganja i Aserbajdsjan, ifølge myndighetene i landet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere boligblokker ble lagt i grus under angrepet mot Ganja, som med sine 300.000 innbyggere er Aserbajdsjans nest største by.

Også for en uke siden ble et boligområde i Ganja angrepet, og ti sivile ble drept.

Få timer tidligere ble det også meldt om angrep i Stepanakert, den største byen i utbryterrepublikken Nagorno-Karabakh. Aserbajdsjan anklages for å ha stått bak dette.

Armenske separatister

Verdenssamfunnet anerkjenner Nagorno-Karabakh som en del av Aserbajdsjan, men enklaven og omkringliggende områder har vært kontrollert av armenske separatister siden Sovjetunionens oppløsning.

Mange aserbajdsjanere ble drevet på flukt på begynnelsen av 1990-tallet, og et stort flertall av befolkningen er i dag etniske armenere.

I september blusset konflikten opp igjen. Begge parter har angrepet sivile mål, og det er meldt om flere hundre drepte, mange av dem sivile.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Strider mot folkeretten

Røde Kors fordømmer angrepene mot sivile mål og slår fast at de er i strid med folkeretten.

– Vi har sett tunge artilleriangrep mot store områder som har rammet sivilbefolkningen hardt. Denne typen våpen er ikke laget for bruk i tett befolkede områder, sier regionrådsgiver Morten Tønnessen-Krokan i Røde Kors i Norge.

Han understreker at angrep som ikke skiller mellom sivile og militære mål, eller som forårsaker uforholdsmessig store sivile skader, er i strid med grunnleggende regler i krig.

– Bruken av eksplosive våpen med stor områdeeffekt i befolkede områder må ta slutt. Sivilbefolkning og infrastruktur som sykehus og skoler er beskyttet under humanitærretten, og skal ikke angripes. Det vi ser på bakken nå er helt uakseptabelt, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Klasevåpen

– De store sivile skadene vi har sett under denne konflikten viser hvor viktig det er at det internasjonale samfunnet, inkludert Norge, nå kommer sammen og enes om at slike våpen ikke skal brukes i tettbebygde strøk, sier Tønnessen-Krokan.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Armenske og aserbajdsjanske styrker bruker også klasevåpen i Nagorno-Karabakh, ifølge Amnesty International.

Amnesty har gransket bilder fra slagmarken i enklaven og slår fast at det er brukt israelskprodusert klaseammunisjon av typen M095 DPICM i aserbajdsjanske angrep mot hovedstaden Stepanakert.

Klasevåpenkonvensjonen fra 2008 forbyr bruk av slike våpen, men verken Armenia eller Aserbajdsjan har undertegnet avtalen.