Iran kan på nytt kjøpe våpen

USAs utenriksminister Mike Pompeo var rasende etter nederlaget i Sikkerhetsrådet og kalte beslutningen om å oppheve den 13 år lange våpenembargoen mot Iran for «utilgivelig».

USAs FN-ambassadør Kelly Craft anklaget de øvrige medlemslandene i rådet for «å være i selskap med terrorister».

President Donald Trump hevdet at USA med hjemmel i atomavtalen med Iran fra 2015 kunne tvinge gjennom en ny våpenembargo, men ble møtt med en kald skulder av de øvrige signaturlandene.

Trakk seg fra avtalen

Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU minnet om at Trump i 2018 kunngjorde at USA trakk seg fra atomavtalen og derfor ikke lenger har noe de skulle ha sagt.

Dette gjentok de da Pompeo i midten av september hevdet at USA hadde reaktivert våpenembargoen ved hjelp av en såkalt mekanisme i atomavtalen og samtidig truet andre land med straffereaksjoner dersom de nekter å etterleve dette.

Russland var blant dem som tvert avviste dette og kalte det en illegitim handling uten internasjonale juridiske konsekvenser, og Irans ledelse anklaget Trump for å leve i «en fantasiverden» med seg selv som enehersker.

Museumsgjenstander

18. oktober utløper våpenembargoen, og Iran kan dermed fritt både kjøpe og selge våpen om landet ønsker. I hvor stor grad de vil benytte seg av muligheten, gjenstår å se.

Er stor del av Irans forsvarsmateriell er i dag rene museumsgjenstander, konstaterer Economist.

F-14 TOMCAT-flyene er 50 år gamle, og de britiske stridsvognene og amerikanske helikoptrene skriver seg også fra tiden før sjahen ble styrtet i 1979.

Vesten solgte store mengder våpen til Iran på 1960- og 70-tallet, men mellom halvparten og to tredeler av forsvarsmateriellet gikk tapt under den åtte år lange krigen mot Irak på 1980-tallet.

Selvhjulpne

Etter at ayatolla Khomeini overtok, ble det i stor grad også slutt på reservedeler, og landets egen våpenindustri har bare delvis greid å dekke behovene siden.

Russland, Kina og Nord-Korea bisto de første årene i utviklingen av ny militærteknologi, men Iran ble etter hvert mer selvhjulpen innen det meste, bortsett fra fly.

Iran produserer i dag en rekke moderne missiler og droner, og de har skutt opp satellitter. Landet er også selvforsynt både med håndvåpen, tyngre skyts og ammunisjon.

Mye av det som produseres, bygger imidlertid på til dels gammel teknologi som da landet i 2016 viste fram en egenutviklet stridsvogn. Den viste seg ved nærmere ettersyn å bygge på et chassis fra en amerikansk M60-Patton-stridsvogn fra 1950-tallet.

Russland og Kina

Når våpenembargoen nå er historie, drømmer trolig Irans generaler om flunkende nytt forsvarsmateriell, først og fremst i lufta. Det er imidlertid uklart hva landet har råd til å kjøpe, hvem som eventuelt er villige til å selge, og om Iran selv kan finansiere kjøp gjennom samarbeids- og bytteavtaler.

Russland har alt antydet at de kan være villig til å selge nye kampfly til Iran.

– Vi har sagt fra dag én at det vil være uproblematisk for oss å selge våpen til Iran fra 19. oktober av, sier Russlands ambassadør i Teheran, Levan Dzjararjan til Economist.

Kina og Iran er også i ferd med å inngå en avtale om økonomisk og militært samarbeid, inkludert felles utvikling av våpen.

Trår varsomt

Begge land trår imidlertid varsomt, ikke som følge av truslene fra Trump-administrasjonen, men vel vitende om at de potensielt har mer pengesterke kunder hos Irans arabiske rivaler.

Ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) sto Saudi-Arabia i fjor for 12 prosent av alt våpenkjøp i verden, og landet brukte nesten fem ganger så mye på våpen som Iran.

Andre Golfstater, som De forente arabiske emirater, Egypt, Irak og Qatar er også storkunder av forsvarsmateriell, viser en oversikt.

Ikke strategi

Irans militærstrategi er heller ikke å bygge opp en stor og velutstyrt hær for å erobre resten av Midtøsten, men å sikre militærstrategisk og politisk innflytelse gjennom støtte til lokale militsgrupper som Hizbollah i Syria og Libanon, påpeker eksperter.

– Jeg tror ikke at det kommer en tid der de får seg en mengde stridsvogner og ruller gjennom Midtøsten, for de er alt til stede gjennom stedfortredere og droner, sier Behnam Ben Taleblu i tankesmia Foundation for Defence of Democracies til Economist.

Han tror Iran i første omgang vil modernisere sin flåte av dieseldrevne ubåter og forsøke å skaffe seg bedre krysserraketter. Gjennom atomavtalen har landet imidlertid gått med på å fryse utviklingen av langtrekkende raketter til 2024.