Mann nylig dømt for dobbeltdrap etter genetisk slekts­granskning

En åtte år gammel gutt ble tirsdag morgen knivdrept på åpen gate i den svenske byen Linköping. En kvinne i midten av 50-årene ble funnet hardt skadd like ved. Etter 16 år ble en tidligere ustraffet mann pågrepet i sommer, som følge av DNA-funn i slektsgransknings-databaser.
En åtte år gammel gutt ble tirsdag morgen knivdrept på åpen gate i den svenske byen Linköping. En kvinne i midten av 50-årene ble funnet hardt skadd like ved. Etter 16 år ble en tidligere ustraffet mann pågrepet i sommer, som følge av DNA-funn i slektsgransknings-databaser. Foto: Lasse Hejdenberg / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2004 ble en gutt på åtte år og en 56 år gammel kvinne stukket i hjel i Linköping, Sverige. Gjerningsmannen hadde lyst hår og blå øyne, ifølge DNA-analyse. Så stoppet etterforskningen opp. Nylig ble han dømt i Sverige – 16 år etter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det grufulle dobbeltdrapet var i mange år en uløst gåte. Politiet fant riktignok store mengder DNA på åstedet, dels på drapsvåpenet. Men det skulle ta 16 år før de fikk en match.

For at DNA-spor skal ha verdi, må politiet få et treff. Enten på en mistenkt, eller ved søk i strafferegistrene.

I denne saken var det null treff på tidligere straffedømte. Politiet gjorde også en massescreening av 6000 personer som bodde i området, eller var i nærheten på tidspunktet drapet skjedde, men uten resultat.

Nå i sommer løste svensk politi til slutt gåten ved hjelp av etterforskende genetisk slektsforskning. 1. oktober ble han dømt til psykiatrisk helsevern, skriver Expressen.

Gjerningsmannen hadde lyst hår og blå øyne

Genetikerne kan også bruke DNA for å finne ut hvordan personen ser ut, ved å analysere selve DNA-sporet.

I denne saken fant de ut at gjerningsmannen i Linköping var en vest-europeisk mann, med lyst hår og blå øyne.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette kalles på fagspråket at de fant hans fenotype. Dette er synlige, fysiske kjennetegn når genene blir undersøkt. Som høyde, hårfarge, øyenfarge.

(Saken fortsetter under bildet)

- Vi kan så å si få frem biologiske øyenvitner ved å undersøke DNA-et til en mistenkt gjerningsmann, sier forsker på rettsmedisinsk genetikk Andreas Tillmar ved Universitetet i Linköping.
- Vi kan så å si få frem biologiske øyenvitner ved å undersøke DNA-et til en mistenkt gjerningsmann, sier forsker på rettsmedisinsk genetikk Andreas Tillmar ved Universitetet i Linköping.

- I kjernen av hver enkelt menneskecelle er genetisk materiale gjemt, som koder for hvem vi er og hvordan vi ser ut. Vi kan så å si få frem «biologiske øyenvitner», illustrerer rettsmedisinsk genetiker Andreas Tillmar til forskning.no.

Tillmar er forsker ved avdeling for molekylær medisin og virologi ved institutt for biomedisinsk og klinisk vitenskap ved Universitetet i Linköping.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han jobber også som rettsgenetiker ved Rättsmedicinalverket.

Tillmar forsker på etterforskende genetisk genealogi for å forbedre metodene og hjelpe rettsmedisinerne i etterforskningen av forbrytelser.

Kan brukes på ofre og gjerningspersoner

Men selv om de nå visste hvordan dobbeltdrapsmannen så ut, kunne politiet bare utelukke hvem som ikke kunne være drapsmannen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under bildet)

Et dobbeltdrap i Linköping i 2004 var uløst i 16 år, før rettsmedisinere klarte å ringe inn gjerningsmannen ved hjelp av DNA-søk i slektsforskningsdatabaser. Han ble arrestert i juni i år, og var tidligere utstraffet. Foto: Andreas Tillmar / Faksimiler av svenske aviser
Et dobbeltdrap i Linköping i 2004 var uløst i 16 år, før rettsmedisinere klarte å ringe inn gjerningsmannen ved hjelp av DNA-søk i slektsforskningsdatabaser. Han ble arrestert i juni i år, og var tidligere utstraffet. Foto: Andreas Tillmar / Faksimiler av svenske aviser

Kartlegging av utseendet og geografisk opphav kan gjøres både på antatte gjerningsmenn og drapsofre. Eller andre omkomne, som ingen aner hvem er.

- Svensk politi har brukt metoden med suksess i to etterforskningssaker.

Det fortalte Tillmar på et nordisk web-seminar om bruk av DNA i politietterforskning i regi av Nordisk bioetiske komite nylig. Bioteknologirådet i Norge var norsk arrangør.

Der drøftet innlederne tekniske, juridiske og etiske utfordringer.

Dobbeltdrapet i Linköping var den ene saken. Den andre saken gjaldt funnet av en drept person som ingen savnet, den såkalte Ekebymannen.

Slektsgransking på nett

I flere år stoppet etterforskningen av Linköping-dobbeltdrapet opp.

Så hvordan kom politiet videre etter dette?

Jo, det er her slektsgranskning kommer inn. Dette er en populær hobby, og mange av nettstedene som tilbyr databasert slektsforskning, tilbyr også medlemmene å sende inn DNA-tester.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Motivet for å sende inn sitt eget DNA, kan være å få svar på slikt som:

- Har jeg noen finske gener? Har jeg risiko for å få bestemte sykdommer? Eller har jeg noen tremenninger i Storbritannia, illustrerte Tillmar på seminaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Golden State Killer-oppklaringen inspirerte

- Det var avsløringen av «The Golden State Killer» i USA som fikk oss til å lure på om samme metode kunne brukes i svenske uløste krimsaker, forteller Tillmar.

The Golden State Killer sto bak flere titalls voldtekter og drap på 70- og 80-tallet.

Først i 2018 kom gjennombruddet. Den tidligere politimannen Joseph James DeAngelo ble avslørt som den beryktede seriemorderen i California.

Politiet fant ham ved at de fikk DNA-treff på slektninger av drapsmannen da de søkte i databaser for slektsgranskning. Forskning.no skrev om gjennombruddet her.

DeAngelo har til nå tilstått 13 drap.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Om vi brukte samme metode, kunne vi kanskje ringe inn gjerningsmannen i Linköping via slektninger, sier Tillmar.

(Saken fortsetter under videoen)

Se video: Viet livet til jakten på Golden State Killer – fikk aldri se ham bli tatt:

Fant en tremenning av drapsmannen

Det svenske politiet bestemte seg for å bruke metoden som pilotsaker i to uoppklarte forbrytelser.

De brukte GEDmatch og FamilyTree DNA. Disse nettstedene for slektsgranskning tillater tredjepart å få innsyn i data.

- Vi håpet å finne match med slektninger som har sendt inn sitt DNA, sier Tillmar.

Men sjansen var liten. De fleste som sender inn DNA, er amerikanere.

I denne saken fant de genetiske likhetstrekk som tilsa at gjerningsmannen var en fjern slektning av flere personer databasene.

- Vi fikk mange treff på svenske tremenninger av vår gjerningsmann, forteller han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tampen brente. Men hvordan skulle de klare å ringe inn rette vedkommende?

Satte opp slektstre

Ut fra disse opplysningene satte de opp et slektstre, med ulike grener av familien. Tremenninger kan jo være både på mors- og farssiden av mannen de lette etter.

- Det kunne vi gjøre ut fra opplysninger vi hadde om foreldre og barn. I Sverige har vi åpne arkiver om dette, forklarer Tillmar.

Etter lang tids puslespill, fant de to kandidater som passet til beskrivelsen. Det var to brødre. Etter at politiet tok DNA-test av begge, fikk de 100 prosent treff på den ene broren.

I juni i år ble den tidligere ustraffede 37-åringen arrestert. Les saken i Expressen her.

- Han erkjente seg skyldig med en gang, forteller Tillmar.

Før rettssaken gjennomgikk mannen en rettspsykiatrisk undersøkelse.

Han var bare 21 år da han begikk udåden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ble dømt til psykiatrisk helsevern

Rettssaken kom opp i Sverige i oktober, og han ble dømt til rettspsykiatrisk tvangsvård, som det heter i Sverige. Det tilsvarer det vi kaller tvungent psykiatrisk helsevern i Norge.

- Hva oppga han som motiv?

- Han sa at det var en indre røst som sa at han skulle drepe. Han tilsto også i retten, sier Tillmar.

Etterforskerne og forskerne følte at det som en seier å finne frem til gjerningsmannen, innrømmer han.

- Det handler om å gi de etterlatte svar. Å få vite hvem som har drept noen, er betryggende. Og det kan hindre fremtidige drap, sier han.

I Norge er det ikke avklart om politiet kan ta i bruk familie- eller slektskapssøk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi skylder ofrene og deres familier å ta i bruk denne teknologien for om mulig å finne svar på hvem som var ansvarlig for alvorlige forbrytelser, sa Turid Haugen Thor fra Kripos på webinaret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er seniorrådgiver ved avdeling for kriminalteknikk og ID, seksjon for DNA og savnet.

Ekebymannen var et mysterium i 16 år

Den andre pilotsaken som svensk politi brukte metoden på, var den såkalte Ekebymannen-saken fra 2003.

Dette var en mann som ble funnet i et skogholt i Skåne. Mannen hadde ligget død i flere måneder, kanskje år.

Han ble funnet ved en skytebane, og han var drept. Problemet var at ingen hadde meldt ham savnet. Tannfyllinger og et religiøst smykke pekte mot Øst-Europa.

Også her laget rettsmedisinerne en rekonstruksjon av mannens utseende ut fra hans DNA fra en knokkel. De laget en modell av hodet hans som de offentliggjorde bildet av i flere land, og ba publikum om opplysninger.

Men årene gikk, uten at de fikk tips om mannens identitet.

I 2018 henvendte politiets «kalde saker » -gruppe seg til rettsmedisinerne og ba om hjelp. Året etter kom de et stort skritt videre ved hjelp av søk i DNA-databasen til gedmatch.com, etterfulgt av tradisjonell slektsgranskning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De fant slektninger av mannen i Rijeka i Kroatia. Nå har de klart å ringe inn at mannen trolig tilhører en av fem-seks familier der.

Saken er publisert i et rettsmedisinsk tidsskrift.

- Nå er de avhengig av en tillatelse fra kroatisk politi for å komme til bunns i saken, sier Tillmar.

Sverige har ikke strenge reguleringer

Sverige har ingen lov som verken sier at politiet får, eller ikke får innsyn i slike DNA-databaser.

- Svensk lov sier bare at politiets innsyn i slike opplysninger må stå i forhold til lovbruddets alvorlighetsgrad, sier Tillmar.

- I Sverige har vi ikke regulert dette feltet så strengt som i mange andre nordiske land, sier Tillmar.

I mange andre land, er dette regulert i detalj.