Amerikanske presidenters helse: en historie om løgner, hemmelighold og twittermeldinger

Observatører sier at Trump har framvist en kyndig bruk av digitale verktøy for å styre dekningen av den første større helsekrisen for en president i de sosiale mediers tidsalder.

Siden kunngjøringen av Trumps positive koronatest er hans personlige lege Sean Conley blitt beskyldt for å ha gitt fragmenterte og forvirrende opplysninger som ikke har vært i overensstemmelse med det presidentens stabssjef Mark Meadows har sagt.

Conley har sagt at Trump allerede er ferdig med behandlingen og at han i helgen trygt kan utføre offentlige oppgaver.

Ære og verdighet

Matthew Algeo har skrevet flere bøker om presidenters gjentatte løgner og er ikke overrasket over det som utspiller seg om dagen. Han sier at presidenter ikke er pålagt å være åpne og imøtekommende om sin helsetilstand.

– Ære og verdighet spiller inn når vi snakker om presidenters helse. Alle presidenter hater å framstå som svake. Med presidentvalget mindre enn én måned unna, er det for enhver pris om å gjøre å virke frisk og rask, sier han.

Rose McDermott jobber ved Brown-universitetet og er spesialist på amerikanske presidenters helse. Hun sier at presidentens lege vanligvis også har en militær grad, i Conleys tilfelle i marinen.

– Dette skaper en strukturell interessekonflikt. Han er presidentens lege, samtidig som pasienten er hans øverste militære sjef, sier hun.

En serie løgner

Historien om USAs presidenter er full av løgner og usannheter om deres helse.

Woodrow Wilson ble rammet av et kraftig slag under sin presidenttid høsten 1919 og ble delvis lammet. Ingen nevnte dette før i februar 1920. Franklin D. Roosevelt led av polio og ble lam i begge bein. Han brukte rullestol fram til sin død i 1945, men ble som regel avbildet i en stol eller et bilsete. Han var alvorlig syk da han ble gjenvalgt i fredsåret, men dette var ikke allment kjent.

Dwight Eisenhower tonet ned alvoret ved et hjerteinfarkt i 1955, mens John F. Kennedy aldri snakket om at han led av Addisons sykdom, som innebærer svikt i binyrebarken og som kan være dødelig.

Drapet på Kennedy i november 1963 førte først fire år senere til en grunnlovsendring der det fastslås at visepresidenten tar over dersom presidenten dør eller på annen måte ikke kan utføre jobben.

Men Angelo sier det ikke er klart formulert hvordan Kongressen skal kunne erklære at en president ikke er i stand ti å utøve sin funksjon. En slik situasjon har da heller aldri oppstått, bortsett fra det klare tilfellet da Ronald Reagan ble skutt og såret i 1981 og visepresident George H.W. Bush tok over.

Medietrykk

Dagens intense medieoppmerksomhet og de sosiale medienes konstante søkelys har ikke gitt mer innsyn i helsespørsmål selv om presidenter ikke lenger kan holde seg skjult for opinionen i fire måneder slik Wilson gjorde.

Den sittende presidenten har bakgrunn som realitystjerne og utviklet seg til å bli en svoren bruker av Twitter. Han vet hva som skal til for å holde seg i sentrum av begivenhetene og tar regien over store hendelser, som sin innleggelse på sykehus og sin retur til Det hvite hus.

– Trump forstår intuitivt hvordan moderne nyhetsmedier tenker og opererer, sier Emerson Brooking ved tankesmia Atlantic Council.

Neppe mer innsyn

Men mer innsyn om helsespørsmål blir det øyensynlig ikke, og flere observatører har tatt til orde for opprettelsen av en uavhengig legekommisjon som skal holde øye med presidentens helse.

Forslaget er ikke blitt mindre aktuelt ved at Trump er 74 år og den eldste som noen gang er blitt innsatt som USAs president, mens utfordreren Joe Biden er 77 år. Men i Det hvite hus er det overhodet ingen interesse for forslaget.

Og bare så det er nevnt, ytterst få land framviser åpenhet om slike spørsmål.