Trøbbel i øst dominerer på EU-toppmøte

Så fort møtet starter torsdag ettermiddag, vender lederne for de 27 EU-landene blikket østover. President Charles Michel skal orientere om videotoppmøtet med Kinas president Xi Jinping 14. september.

Kinkig diskusjon om sanksjoner

Neste post blir betydelig vanskeligere, nemlig situasjonen i Hviterussland og eventuelle sanksjoner. EU har for lengst sagt at de vil innføre sanksjoner etter valget i august, som de mener verken var fritt eller rettferdig. Unionens utenrikssjef Josep Borrell har sagt at EU ikke anerkjenner Lukasjenkos legitimitet som president.

Nylig vedtok Storbritannia og Canada sanksjoner mot åtte personer i landet, inkludert president Aleksandr Lukasjenko selv. Halvannen måned etter valget har EU ikke klart det samme, og forklaringen ligger betydelig lenger sør enn Minsk.

Kypros har satt seg på bakbeina og sagt at de kun går med på sanksjoner mot Hviterussland dersom EU samtidig går inn for sanksjoner mot Tyrkia for landets omstridte leteboring etter gass øst i Middelhavet.

Det er ikke opp til toppmøtet å fatte selve vedtaket om sanksjoner, men håpet er at man kan komme til politisk enighet. Deretter er det opp til utenriksministrene å ta seg av det praktiske.

Bruker kvelden på Tyrkia

Etter en diskusjon om forgiftningen av den russiske regimekritikeren Aleksej Navalnyj og oppblussingen av konflikten i Nagorno-Karabakh, er det duket for en arbeidsmiddag. Den er i sin helhet satt av til å diskutere forholdet til Tyrkia. Der blir spørsmålet om leteboringen sentralt.

Både Hellas og Kypros er opprørt over at tyrkerne borer i områder de to landene regner som sin økonomiske sone. EU er interessert i et godt naboskap og konstruktivt samarbeid med Tyrkia, men ikke om landet fortsetter på samme linje som i dag. Et lyspunkt i det hele er at Hellas og Tyrkia nylig begynte å snakke sammen igjen.

Det er uklart hva som bli utfallet av middagen, men det er håp om at de 27 landene kan enes om noe. Det kan i det minste ende med at de gjentar sin solidaritet med Hellas og Kypros.

Det er også mulig toppmøtet kommer med en oppfordring til å utarbeide en sanksjonsliste med navn på selskaper og personer som er involvert i boringen.

Omstilling

Fredag fortsetter møtet med en diskusjon om styrking av EUs indre marked, industripolitikk og digital omstilling. Det siste er en del av EU-kommisjonens langsiktige strategi og er også en sentral del i planene for økonomisk gjenreising etter koronapandemien.

Det er også satt av tid til en orientering om forhandlingene mellom EU og Storbritannia, men det er ikke lagt opp til noen større diskusjon. Derimot kommer Irlands statsminister til å ta opp det nye britiske lovforslaget som undergraver deler av brexitavtalen fra sist vinter, skriver Tony Connelly i den irske kringkasteren RTE på Twitter.

Forholdet mellom EU og de utmeldte britene er ventet å bli et hovedtema på det neste toppmøtet, som holdes allerede om to uker.

Koronautsettelse og fravær

Denne ukens møte ble for øvrig utsatt som en direkte følge av pandemien. Det skulle vært holdt for en uke siden, men to dager før møtestart måtte EU-presidenten i karantene. Han hadde vært i nærkontakt med en sikkerhetsvakt som testet positivt. Michel har siden testet negativt, er ute av karantene og klar til å være vert i Brussel de neste dagene.

Den plutselige datoendringen førte til at Stefan Löfven melder forfall. Han mistet nylig moren sin og blir i Sverige for å delta i hennes begravelse. Sverige representeres derfor av Finlands statsminister Sanna Marin.

Charles Michels etterfølger som belgisk statsminister, Sophie Wilmès, får etter alle solemerker heller ikke være med på møtet.

Torsdag formiddag får nemlig Belgia endelig en ny regjering, drøyt 20 måneder etter et valg som ikke ga noe klart flertall. Dermed starter Alexander De Croo sin statsministergjerning med å dra på toppmøte i sin egen hovedstad.