FN-sjefen krever slutt på «krigen mot naturen»

Forurensning og utslipp av skadelige klimagasser bidrar til naturmangfoldskrisen som verden står midt oppe i. Foto: AP / NTB
Forurensning og utslipp av skadelige klimagasser bidrar til naturmangfoldskrisen som verden står midt oppe i. Foto: AP / NTB Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Menneskeheten må slutte å krige mot naturen på en måte som baner vei for fremvekst av sykdommer som covid-19, mener FNs generalsekretær António Guterres.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– En konsekvens av vår ubalanse med naturen er fremveksten av dødelige sykdommer som hiv/aids, ebola og nå covid-19, som vi har lite eller intet forsvar mot, sa Guterres da han åpnet FNs aller første toppmøte om naturmangfoldskrisen.

Verdens ledere må endre kurs og endre vårt forhold til naturen, mener FN-sjefen.

– Naturens forvitring er ikke bare en miljøsak – det omfatter økonomi, helse, sosial rettferdighet og menneskerettigheter, sa Guterres onsdag.

Intime forbindelser

Han viser til at 60 prosent av alle kjente sykdommer og 75 prosent av alle nye infeksjonssykdommer overføres fra dyr til mennesker.

– Det viser den intime forbindelsen mellom vår planets helse og vår egen, sa Guterres.

– Det å vanskjøtte våre verdifulle ressurser kan tilspisse geopolitiske spenninger og konflikter. Likevel blir miljøhelse altfor ofte oversett eller dysset ned av andre offentlige sektorer, sier Guterres.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han slo fast at verdens land i stor grad har mislyktes med å beskytte planeten.

Nedslående rapport

10. september kom en nedslående rapport som dokumenterer enorme naturtap de siste årene. WWFs Living Planet Report 2020 varsler om en pågående naturkrise, der verdens dyrebestander i snitt er redusert med 68 prosent siden 1970. Én million arter (500.000 dyr og planter og 500.000 insekter) står i fare for utryddelse.

Få dager senere la FN fram en rapport som konkluderte med at ingen av de 20 Aichi-målene, som 190 land forpliktet seg til i 2010 for å redde det biologiske mangfoldet innen 2020, er nådd.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Onsdagens FN-toppmøte foregikk for det meste digitalt, og over 100 stats- og regjeringssjefer fikk muligheten til å heve ambisjonsnivået i en tiårsstrategi.

Stor trussel

– Tapet av biologisk mangfold og forvitringen av økosystemet utgjør en stor trussel mot menneskets overlevelse og utvikling, sa Kinas president Xi Jinping og oppfordret menneskeheten til å gjøre planeten om til et «vakkert hjemland».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Xi lovet nylig at Kina skulle bli karbonnøytralt innen 2060 og kom onsdag ikke med noen nye løfter.

Blant de øvrige deltakerne på FN-møtet var Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron.

Greta Thunberg

I forkant av toppmøtet lovet lederne i over 70 land, samt EU, å reversere tapene av naturhabitater innen 2030. Blant forpliktelsene er reduksjon i luftforurensing, stans i plastforurensing til havs og stans i ulovlig handel med ville dyr.

Den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg påpekte at det er enkelt å komme med løfter.

– Alle vil redde naturen og redde klimaet. Når det kommer til reell handling, svikter de imidlertid hver eneste gang, tvitret hun.

Krever handling

Verdenslederne kunngjorde mandag at tapet av biologisk mangfold, klimaendringer og forringelse av økosystemer har forårsaket en natur- og klimakrise som krever øyeblikkelig global respons.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tysklands statsminister Angela Merkel, Frankrikes president Emmanuel Macron, Canadas statsminister Justin Trudeau, New Zealands statsminister Jacinda Ardern og Storbritannias statsminister Boris Johnson, samt statsminister Erna Solberg, var blant lederne som sluttet seg til lovnaden om en drastisk endring i klima- og miljøpolitikk.