Koronapreget feiring av tysk gjenforeningsjubileum

Før murens fall og Tysklands gjenforening var landet og den gamle hovedstaden Berlin delt av seierherrene etter andre verdenskrig. Arkivfoto: Jørn H. Moen / NTB
Før murens fall og Tysklands gjenforening var landet og den gamle hovedstaden Berlin delt av seierherrene etter andre verdenskrig. Arkivfoto: Jørn H. Moen / NTB Foto: NTB scanpix

Lørdag er det 30 år siden Øst- og Vest-Tyskland ble gjenforent, men feiringen spres utover hele måneden for å unngå store ansamlinger som kan gi økt smittefare.

Potsdam, hovedstaden i den østlige delstaten Brandenburg som omkranser Berlin, står i sentrum for årets feiring. Men det blir altså en feiring i skyggen av koronapandemien, som har kostet over 9.500 mennesker livet i Tyskland.

Det hjelper neppe på feststemningen at det planlagte Frihets- og enhetsmonument, som skulle åpnet i år, er forsinket. Det 50 meter lange minnesmerket skulle egentlig vært avduket i november i fjor, til 30-årsmarkeringen av Berlinmurens fall. Forsinkelser gjorde at byggearbeidet ikke startet før mai i år.

Og det blir altså heller ingen avduking førstkommende lørdag, på årsdagen for det som ble en ny start for Tyskland etter at landet ble delt i kjølvannet av andre verdenskrig.

– Blomstrende landskap

3. oktober 1990 opphørte DDR – Den tyske demokratiske republikken – å eksistere etter nesten 41 år. Mindre enn ett år var gått siden muren falt. Østtyskerne var frie fra kommunismens jerngrep, og fellesskapet med vesttyskerne var et faktum.

Mens statsminister Helmut Kohl lovet et «blomstrende landskap» i et nytt Tyskland, ble gjenforeningen et dyrt og komplisert prosjekt. Støtten for samlingen er likevel overveldende i landet som har Europas største økonomi, og som har inntatt en mer sentral og tydeligere rolle etter den kalde krigens slutt.

Tøff overgang

Samtidig er det fortsatt dype økonomiske og sosiale skillelinjer mellom øst og vest 30 år etter sammenslåingen. I det som var den gamle kommuniststaten, finner man fortsatt spor etter industri og landbruk som ikke klarte den brå overgangen til kapitalismen.

I byen Eisenach står et par tomme industribygg igjen der østtyskerne i sin tid laget bilmerket Wartburg, storebror til den mer berømte Trabanten. Året etter at markedskrefter og vesttyske mark gjorde sitt inntog, stengte fabrikken dørene, og det meste av den er revet. Det produseres riktignok fortsatt biler i Eisenach; Opel åpnet en ny fabrikk i overgangsåret 1990.

Grensen svinner bort

Et annet sted i byen vitner et stort, tomt fjøs om kollektivbrukene som dominerte landbruket i Øst-Tyskland.

Her og der langs det som både symbolsk og i praksis var Jernteppet som delete Europa i to, kan man finne rester av vakttårn, men man må lete. Skog, åkre og nye bygninger har tatt over mye av den brede og en gang så tungt bevoktede grensegaten.

Frykter protester

30 år etter at samling og fellesskap var gjennomgangstonen, er Tyskland også politisk splittet. Noen frykter at årsdagen kan bli forstyrret av demonstrasjoner fra grupper på ytterste høyre fløy og folk som protester mot koronatiltak – og fra motdemonstranter.

De høyreradikale har sågar tatt til seg slagordet fra demonstrasjonene som førte til murens fall i 1989: Vi er folket! Vi er ett folk!

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden