Hjem til Sudan etter tiår i eksil: – Min plikt å bidra

Ungdom i Khartoum er på vei mot fotgjengertunnelen under jernbanen som var hjertet for fjorårets protester som ledet til fallet av diktator Omar al-Bashir. Hundrevis av sudanere som i årevis har levd i eksil vender nå tilbake til et land som trenger omfattende gjenoppbygging etter årevis med krig. Foto: Nariman El-Mofty / AP / NTB
Ungdom i Khartoum er på vei mot fotgjengertunnelen under jernbanen som var hjertet for fjorårets protester som ledet til fallet av diktator Omar al-Bashir. Hundrevis av sudanere som i årevis har levd i eksil vender nå tilbake til et land som trenger omfattende gjenoppbygging etter årevis med krig. Foto: Nariman El-Mofty / AP / NTB Foto: NTB scanpix

Fallet til Sudans mangeårige diktator Omar al-Bashir i fjor åpnet døren for sudanere som etter flere år i landflyktighet, endelig tar fatt på reisen hjem.

Fra hele verden strømmer folk tilbake til Sudan. Med seg har de erfaringer og kunnskap tilegnet fra opptil flere tiår i Europa, USA, Midtøsten og andre land i Afrika.

– Det er min plikt å bidra i å bygge et nytt Sudan, sier El Sadig Mohamed, som i november flyttet tilbake til landet han forlot for 33 år siden.

Forlater et annet liv

Siden slutten av 80-tallet har sivilingeniøren bodd i Canada, der han var professor ved universitetet i Calgary. Nå leder han helse- og miljøavdelingen til Sudans mineralselskap SMRC.

Konsernet administrerer og overvåker utvinning og skattlegging av Sudans gruvesektor, inkludert de viktige gullminene.

– Etter revolusjonen følte jeg at det var riktig tidspunkt å komme tilbake, til tross for luksusen man opplever i Vesten, sier Mohamed, med henvisning til protestene som i april i fjor førte til at Omar al-Bashir ble avsatt av hæren etter 30 år ved makten.

Siden da har landet vært styrt av et overgangsråd bestående av sivile og militære ledere.

– I 30 år ødela al-Bashir-regimet alt, legger Mohamad til.

Herjet av krig

Behovet for eksperthjelp er stort. I 17 år har Sudan vært herjet av en borgerkrig mellom regjeringen og opprørsalliansen Sudans revolusjonære front (SRF), som representerer opprørsgrupper i den vestlige Darfur-regionen og de sørlige delstatene Sør-Kordofan og Blånilen. I august ble de to partene enige om en historisk fredsavtale.

– Dette er starten på veien mot fred, erklærte statsminister Abdalla Hamdok da avtalen ble kunngjort i august.

300.000 mennesker har ifølge FN mistet livet i Darfur siden opprøret begynte i 2003. Konflikten i Sør-Kordofan og Blånilen startet i 2011.

I Darfur ble det utført groteske menneskerettighetsbrudd og massedrap. Al-Bashir er av Den internasjonale straffedomstolen ICC tiltalt for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten. Han sitter inntil videre fremdeles fengslet i hovedstaden Khartoum.

Slutter fred med opprørere

Også de sørlige delene av landet har vært preget av uro. Blant opprørerne var Mubarak Ardol, som har tilbrakt de siste åtte årene i eksil i Uganda.

– Jeg var sikker på at jeg ville vende hjem raskt, sier 38-åringen, som sier han dro hjem så snart han hadde mulighet.

– Jeg ledet den første gruppen med opprørere som ankom Khartoum 10. mai 2019, legger han til.

Kort tid etter at han kom hjem, ble han utnevnt til toppsjef av SMRC av statsminister Abdalla Hamdok. Den ferske statsministeren hadde selv nylig vendt hjem fra landflyktighet, og hadde gjort det til en prioritet å slutte fred med opprørerne.

Fyller toppstillinger

Men tilstrømningen av hjemvendte sudanere fra USA, Storbritannia og landene rundt Persiabukta har vekket blandede følelser fra dem som aldri dro noe sted. Særlig når de hjemvendte raskt fyller opp viktige offentlige og private stillinger.

– De har kommet for å høste godene av seieren. Men det var vi som led, sier Amine Bashir, en 32 år gammel entreprenør og aktivist.

Under Omar al-Bashirs regime var sudanere underlagt strenge lover forankret i en svært konservativ tolkning av Islam.

Pisking, dødsstraff for å forlate Islam og forbud for kvinner mot å reise sammen med barn uten tillatelse fra en mannlig slektning, ble avskaffet i juli, et drøyt år etter al-Bashirs fall.

– Vi vil kvitte oss med alle lover som bryter menneskerettighetene, sa justisminister Nasredeen Abdulbari da lovendringene ble innført.

Omtrent samtidig ble det også innført forbud mot kjønnslemlestelse av jenter og kvinner.

Ønsket velkommen

Sivilingeniøren El Sadig Mohamed erkjenner at det er viktig med en diplomatisk tilnærming i hjemkomsten.

– Til nå har de ønsket oss velkommen. Men ser de noen som oppfører seg arrogant, vil det ikke bli godt mottatt, sier han.

For dem som er vant til å bo og jobbe i andre land, kan det også bli utfordrende å tilpasse seg og finne sin plass i det sudanske samfunnet og på arbeidsplassen, mener Mohamed.

– Utfordringen for folk som kommer fra utsiden, er at de er vant til å jobbe i et system der ting er organisert, legger han til.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden