Estisk granskingsleder mener ubåt kan ha senket Estonia

En del av baugen fra passasjerfergen MS Estonia blir hevet fra havbunnen.
En del av baugen fra passasjerfergen MS Estonia blir hevet fra havbunnen. Foto: Jaakko Avikainen / AP/NTB scanpix

Estlands tidligere riksadvokat Margus Kurm, som ledet landets gransking av Estonia-ulykken, tror ferja kan ha blitt pårent av en ubåt.

I et intervju med den estiske avisen Eesti Päevaleht 25 og estisk TV kommenterer Kurm de nye bildene av vraket, som viser en 4 meter lang flenge i siden på ferja som forliste i Østersjøen i 1994.

Kurm mener bildene tyder på at ferja ble truffet av en ubåt, ikke at den sank som følge av en feil med baugporten, slik den offisielle granskingen fastslo.

– Det er min mening. Jeg er ikke 100 prosent sikker, men siden denne skaden er under vannlinjen, og ingen av vitnene som overlevde, har snakket om et fartøy på vannet, så tyder det på det, sier Kurm til avisen.

I et intervju med den estiske avisa Postimees utelukker han at Estonia kan ha blitt truffet av en fiskebåt og sier at ferja «kolliderte med noe som var stort nok til å forårsake dette hullet».

Ført bak lyset

På spørsmål fra Eesti Päevaleht 25 om han tror at myndighetene i et alliert land kan ha ført Estland og andre bak lyset, svarer Kurm:

Det har vært forbudt å dykke ved vraket av ulykkesferja Estonia i Østersjøen siden 1995, men produsentene av en ny dokumentarserie valgte å trosse dette forbudet og fant en hittil ukjent flenge i skroget. Foto: EPA / NTB
Det har vært forbudt å dykke ved vraket av ulykkesferja Estonia i Østersjøen siden 1995, men produsentene av en ny dokumentarserie valgte å trosse dette forbudet og fant en hittil ukjent flenge i skroget. Foto: EPA / NTB

– Ja, ja, men uten å antyde hvilke land han kan ha i tankene.

Kurm ledet den estiske regjeringens ekspertutredning etter forliset, som alt i 2006 stilte spørsmål ved den internasjonale havarikommisjonens sluttrapport.

De estiske granskerne konkluderte med at havarikommisjonens forklaring på at baugporten løsnet, ikke var i samsvar med det de overlevende etter forliset fortalte.

Alternativ forklaring

Den estiske ekspertgruppen konkluderte også med at det ikke ble gitt svar på hvordan vann kunne komme inn under bildekket, noe som ifølge Kurm var avgjørende for måten Estonia sank på.

– På grunn av dette kan vi ikke utelukke en del av de alternative forklaringene på Estonias forlis, sa Kurm i 2006.

Estlands statsminister Jüri Ratas krever nå at vraket må undersøkes på nytt.

– En ny teknisk undersøkelse av omstendighetene rundt Estonia må gjennomføres. Etter vår mening må den tekniske undersøkelsen inkludere observasjoner under vann, og vi har informert Finland og Sverige om saken, sa Ratas under en pressekonferanse mandag.

Tillit til havarikommisjon

Tidligere mandag kom statsministrene i Estland, Sverige og Finland med en felles uttalelse der de understreker at de har full tillit til konklusjonene i havarikommisjonens sluttrapport fra 1997. Den slår fast at en feil førte til at baugporten ble revet av og at fergen derfor raskt ble fylt med vann og sank

Den 4 meter lange flengen i skroget ble oppdaget under arbeidet med en ny dokumentarserie om forliset, laget av Monster og Dplay.

Fredet

Katastrofen kostet 852 mennesker livet, deriblant seks norske. 501 av de omkomne var fra Sverige, 285 fra Estland. De øvrige ofrene kom fra 14 andre land.

Estland, Sverige, Finland, Latvia, Danmark, Russland og Storbritannia ble i 1995 enige om å frede vraket som gravplass, noe som innebærer forbud mot dykking på stedet. Produsentene av den nye dokumentarserien valgte å trosse dette forbudet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden