Nå venter saksbehandling på høygir for Trump og Amy Coney Barrett

Amy Coney Barrett er Donald Trumps valg som ny dommer i USAs høyesterett. Foto: Robert Franklin/South Bend Tribune via AP/NTB
Amy Coney Barrett er Donald Trumps valg som ny dommer i USAs høyesterett. Foto: Robert Franklin/South Bend Tribune via AP/NTB Foto: NTB scanpix

President Donald Trump nominerte som ventet Amy Coney Barrett til det ledige setet i USAs høyesterett. Nå ligger det an til saksbehandling på høygir i Senatet.

Med sine 48 år er Barrett relativt ung i høyesterettssammenheng. Men hun har en omfattende juridisk bakgrunn og de «rette» moralskkonservative holdningene. Hun var på forhånd regnet som Trumps favoritt.

Hun har siden 2017 vært dommer i en føderal ankedomstol for USAs sjuende distrikt, som omfatter delstatene Illinois, Indiana og Wisconsin. Før det var hun jussprofessor på University of Notre-Dame i Indiana, der hun også studerte.

Ideologisk regnes Amy Coney Barrett som avdøde Ruth Bader Ginsburgs rake motsetning, og nominasjonen er en rød klut for Demokratene. Ifølge flere analytikere skal Trump ha «spart» Barrett ved tidligere utnevnelser nettopp for at hun skulle bli den som erstatter liberale Ginsburg.

Knapp tid

Lørdag er det bare 38 dager til valget i USA 3. november. Det betyr at tiden er knapp hvis det republikanske flertallet skal få godkjent sin kandidat før valgdagen.

Flertallsleder Mitch McConnell har så langt ikke sagt sikkert at den endelige avstemningen vil finne sted før presidentvalget, men AP skriver at Republikanerne satser på en avstemning sent i oktober.

Ginsburgs dødsfall 18. september førte Senatet ut et politisk terreng som ikke er blitt kartlagt tidligere. En godkjenning så tett opptil et valg har ikke skjedd før, og utgjør en betydelig politisk risiko og et usikkerhetsmoment for begge partier.

I enkelte delstater er det allerede åpnet for å forhåndsstemme, både i president- og kongressvalget.

Oktober

I første omgang er det opp til justiskomiteen i Senatet å sørge for en bakgrunnssjekk av kandidaten og holde høringer. Det føderale politiet FBI gjør også en bakgrunnssjekk. Når komiteen godkjenner nominasjonen, går saken videre til plenumsbehandling i Senatet for en endelig avgjørelse.

Lederen for Senatets justiskomité, Lindsey Graham fra South Carolina, står overfor en hard kamp for å bli gjenvalgt. Han har sagt at han vil sørge for en rask behandling av nominasjonen.

Tradisjonelt begynner prosessen med at den nominerte individuelt møter senatorer før høringene tar til. Graham har ikke lagt fram noen timeplan ennå, men hvis møtene skjer raskt og papirarbeidet kommer i orden, kan høringer over tre-fire dager starte i første eller andre uke i oktober.

Republikanerne i Senatet har hendelsene i 2018 friskt i minne, da Christine Blasey Fords anklager om seksuelle overgrep i tenårene skapte drama og problemer med Brett Kavanaughs nominasjon. Blasey Ford ble innkalt for å vitne, og prosessen tok lenger tid enn planlagt.

Full kontroll

Så langt ser det imidlertid ut til at det er lite Demokratene kan gjøre for å stanse utnevnelsen. Republikanerne kontrollerer Senatet med en margin på 53–47 – det betyr at de kan miste stemmer fra tre av sine egne og likevel få en dommer på plass med visepresident Mike Pence som tungen på vektskålen.

Så langt har to republikanere sagt de vil vente med utnevnelsen, Susan Collins fra Maine og Lisa Murkowski fra Alaska.

Amy Coney Barrett er født i Louisiana og beskrives som en briljant jurist. Hun jobbet blant annet for den nå avdøde Antonin Scalia før han ble høyesterettsdommer.

I likhet med Scalia er Barrett en såkalt originalist, det vil si at hun mener at den amerikanske grunnloven fra 1788 må tolkes bokstavelig.

Hun er sterk abortmotstander og mener at dommere ikke skal være bundet av tidligere kjennelser, ifølge nettavisen Politico. Det kan få betydning for høyesterettsbeslutningen fra 1973, også kjent som «Roe vs. Wade», som fastslår kvinners rett til abort, og som er en torn i øyet på mange konservative i USA.

Hvem har mest å vinne?

Det store politiske spørsmålet er om utnevnelsen av en kandidat som Barrett vil gi størst uttelling for Republikanerne – gjennom økt engasjement og begeistring blant sterkt verdikonservative velgere – eller for Demokratene, gjennom en motreaksjon.

Demokratiske grupper har registrert en kraftig økning i donasjonene siden Ginsburgs død. Konservative grupper håper på det samme etter offentliggjøringen av Trumps nominasjon.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden