Skjelettet etter den eneste kjente "dødens kjever" ble funnet i 1975 og står utstilt ved Bringham Young universitetet i Provo i Utah. Den er en ti meter lang havgående reptil som var den utvilsomme kongen på havet i sin tid. Foto: Byu / Reuters
Har reklassifisert monster-øgle: Møt «Dødens kjever»
Gigantøglen levde i et havområde midt i dagens USA for 80 millioner år siden. Nå har den fått et riktig så beskrivende nytt navn etter å ha blitt reklassifisert.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Skjelettet etter den eneste kjente «Dødens kjever» ble funnet i 1975 og står utstilt ved Bringham Young universitetet i Provo i Utah. Den er en ti meter lang havgående reptil som var den utvilsomme kongen på havet i sin tid. Den levde for mellom 79 millioner og 81 millioner år siden i et havområde som delte det som er dagens Amerika.
Nå har den ifølge CNN blitt reklassifisert som en ny mosasaur, store slangelignende krypdyr som levde i havet i sen kritt.
Mosasurer var skjellkrypdyr med kjeve og skalle som tilsvarer mange nålevende slanger og varaner.
«Dødens kjever»
Med omklassifiseringen av giganten har den også fått et nytt navn; Gnathomortis stadtmani, som på gresk og latin kan oversettes til «Dødens kjever».
Med sine massive kjever kunne "Dødens kjever" slike det meste andre som måtte finnes i havet. Foto: Byu / Reuters
– Generelt, oppfylte mosasurene mange roller i havene over de siste 15 millioner årene av dinosaurenes tidsalder. Noen spesialiserte seg i å spise muslinger, noen var spesialister på fisk, mens andre var tydelige macro-predatorer, som kunne sluke alt som var mindre enn dem selv. Denne mosasauren var et tilfelle av sistnevnte, sier paleontolog Joshua Lively ved Utah State University Eastern Prehistoric Museum til CNN. Han har stått bak reklassifiseringen og det nye navnet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Om du var et dyr i havet som var mindre enn seks meter langt, så sto du mest sannsynlig på menyen til Gnathomortis, utdyper han.
Enorm bitekraft
I likhet med andre mosasaurer og andre øgler og slanger, hadde den et ekstra sett med tenner i munntaket. Undersøkelser av kjevene tyder på at den hadde en enorm bitekraft, sterkere enn mosasaurer som var flere meter større enn den selv.
Frem til denne nye klassifiseringen var Gnathomortis klassifisert som en Prognathodon stadtmani, men etter disse nye undersøkelsene har man funnet ut at forskjellene til andre Prognathodon er for store og at den måtte klassifiseres som en helt ny mosasaur.
