Kampen om høyesterett har skapt enda en steil front mellom Biden og Trump

Folk er samlet foran høyesterett i Washington i helgen, for å hylle den avdøde høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg, som ble regnes som et feministikon og et viktig progressivt medlem av domstolen. Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB
Folk er samlet foran høyesterett i Washington i helgen, for å hylle den avdøde høyesterettsdommeren Ruth Bader Ginsburg, som ble regnes som et feministikon og et viktig progressivt medlem av domstolen. Foto: J. Scott Applewhite / AP / NTB Foto: NTB scanpix

Kampen om den ledige plassen i USAs høyesterett seiler opp som en av de viktigste sakene før valget. USAs utvikling i flere tiår framover står på spill.

Når USA holder presidentvalg, kommer det gjerne en overraskelse i siste liten som endrer valgkampens dynamikk. I helgen dukket den plutselig opp i form av et dødsfall og en ledig plass i høyesterett.

– Oktober-overraskelsen kom en måned på forskudd, skriver nyhetsbyrået AP etter at høyesterettsdommer Ruth Bader Ginsburg døde fredag, 87 år gammel.

President Donald Trump, som fortsatt ligger bak Demokratenes presidentkandidat Joe Biden på meningsmålingene, vil etter alt å dømme bruke saken for alt den er verdt.

Han håper å kunne nominere en ny konservativ høyesterettsdommer og få nominasjonen godkjent av Senatet før valget 3. november. Dette til tross for Demokratenes krav om at prosessen må vente til etter valget.

Søndag lovet han foran jublende tilhengere å fylle plassen med en kvinne.

Nummer tre fra Trump?

Hvis Trump får det som han vil, vil det være den tredje høyesterettsdommeren han utnevner i sin periode. Og det vil innebære at balansen i den særdeles viktige domstolen tipper i sterk konservativ retning. Av de åtte gjenværende dommerne er fem konservative og utnevnt av republikanske presidenter, mens tre er liberale og utnevnt av demokrater.

USAs høyesterett forvalter tolkningen av den amerikanske grunnloven og tar avgjørelser som kan ha vidtrekkende konsekvenser for amerikansk politikk og samfunnsliv i flere tiår framover. To av sakene som kan stå på spill, er retten til fri abort og tidligere president Barack Obamas helsereform.

Ett av Trumps valgløfter var å oppheve reformen, men det har han ikke greid. Hvis høyesterett kommer fram til at helsereformen er i strid med grunnloven, vil rundt 20 millioner amerikanere bli stående uten helseforsikring.

Enda en skarp front

Kreftrammede Ginsburg håpet til det siste å holde seg i live til etter valget, men fredag måtte hun gi opp kampen, noe som har gitt valgkampen enda en sak der frontene mellom de to partiene og presidentkandidatene er beinharde.

Ruth Bader Ginsburg, som satt som dommer i USAs høyesterett i 27 år, er død. Hun ble 87 år gammel. Arkivfoto: Patrick Semansky / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Ruth Bader Ginsburg, som satt som dommer i USAs høyesterett i 27 år, er død. Hun ble 87 år gammel. Arkivfoto: Patrick Semansky / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Fra før av står Trump og Biden steilt mot hverandre både når det gjelder håndteringen av coronapandemien, den økonomiske kollapsen, Black Lives Matter-demonstrasjonene og klimaspørsmål knyttet til brannene på vestkysten.

Seks uker før valget og en drøy uke før den første TV-debatten mellom de to, er det kampen om når Ginsburg skal erstattes, som seiler opp som den nye store saken i mediene. Det kan føre til at velgere endrer oppfatning og påvirker kandidatenes valgkampstrategi, spesielt når det gjelder Trump.

Presidenten har lite å tjene på fortsatt søkelys på coronapandemien, som har tatt over 200.000 liv i USA, og analytikere tror han vil gjøre alt han kan for å få oppmerksomheten over til høyesterett. At han har lovet å utnevne en kvinne, kan blant annet påvirke hvite forstadskvinner som stemte på Trump for fire år siden. De er blitt støtt av hans retorikk og personlige stil, og har nå havnet blant de usikre velgerne.

Andre problemer

Men selv om spørsmålet om den ledige plassen i høyesterett kan bli altoppslukende for politikerne i Kongressen, er det ikke sikkert at velgere i vippestater som Florida, Pennsylvania og Arizona er like interessert.

Den konservative politiske strategen Tim Phillips, som leder organisasjonen Americans for Prosperity, tviler på at den nye striden vil endre valgkampens retning. De siste månedene har han brukt tid på å banke på dørene til velgere i flere vippestater.

Under sin runde fra dør til dør i helgen ble spørsmålet om høyesterett knapt nevnt. Velgerne han snakket med, har langt mer overhengende kriser å hanskes med: Millioner av barn får ikke gått på skole, besteforeldre er isolert hjemme i frykt for smitte, og forretninger over hele USA sliter med å holde åpent.

TV-debatt

Trump har varslet at han vil kunngjøre sin nominasjon førstkommende fredag eller lørdag.

Blant de aktuelle kandidatene er cubansk-amerikanske Barbara Lagoa, en nominasjon som ifølge Washington Post kan komme til å påvirke velgerne i den viktige delstaten og sikre Trump flere latinamerikanske stemmer.

En annen kandidat er Amy Coney Barrett, katolikk og kjent som en sterk abortmotstander.

Demokratene på sin side håper at han velger seg en kandidat med en hittil ukjent og problematisk fortid, noe som kan forlenge prosessen og sverte Trump.

Trumps team vil gjøre alt de kan for nettopp å unngå dette.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden