Ghettopresidenten

Bobby Wine utfordrer Ugandas president.
Bobby Wine utfordrer Ugandas president. Foto: Joel Saget / AFP
Artikkelen fortsetter under annonsen

Popstjerna Bobi Wine utfordrer Ugandas mektigste mann – og får ungdommen til å synge med.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En ung mann i singlet og boksehansker åpner den store porten med én hånd og signaliserer med den andre hvor motorsykkeltaxien kan parkere. Vi stopper ved en hvit to- etasjers villa. Den er omgitt av en diger hage med flotte bananpalmer.

Under noen trær et stykke fra terrassen ligger en spedbygd mann og svetter på en benk. Det er han vi har kommet for å møte. Musikeren, aktivisten og presidentkandidaten Robert Kyagulanyi, bedre kjent som Bobi Wine.

Han tar ti raske løft med vektstangen før han reiser seg.

– Snakk litt med sønnen min, du, jeg kommer snart!, sier han og går inn for å skifte.

Snart kommer han nydusjet ned fra andre etasje, ikledd en tettsittende svart dress. Den sorte t-skjorten under dressjakken har et trykk med tydelig politisk brodd - rettet mot dagens regjering i Uganda. Det viser en mikrofon med håndjern. På ryggen står det #tulumbidwa; «vi er under angrep».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De prøver å drepe musikkbransjen, og de er på god vei. Kreativitet er en menneskerett, men musikken min er forbudt i Uganda. Musikere kan ikke lenger gi ut en sang uten at den må gjennomgå sensur hos myndighetene, sier Wine.

– Det er familien som gir balanse i livet mitt, sier Bobi Wine. Foto: Sofi Lundin
– Det er familien som gir balanse i livet mitt, sier Bobi Wine. Foto: Sofi Lundin

Fra musikk til politikk

Den 38-årige afrobeat-stjernen, kjent for sine fengende melodier om fattigdom og urettferdighet, har på kort tid gått fra scenen til parlamentet. Neste år stiller han som presidentkandidat og utfordrer den nesten dobbelt så gamle Yoweri Museveni, frigjøringslederen som har styrt Uganda i mer enn tre tiår.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I et land der fattigdommen og arbeidsledigheten fortsatt er omfattende er det mange som er lei av den gamle mannen i presidentstolen og kretsen rundt ham. «People Power» er blitt Wines slagord om endring og håp for de mange unge i landet som støtter ham. Ungdommen utgjør rundt 80 prosent av befolkningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ugandere er drittlei fattigdom og undertrykkelse. De krever endring, og den endringen kommer, lover han.

– Hvorfor gjør du dette?

– Jeg vil at vår generasjon skal tørre å kreve bedring og at folket selv skal gjøre bedringen til virkelighet. Jeg ønsker et land der lederne er redde for folket, fordi de vet at folket har makt. Jeg ønsker et Uganda der mennesker føler seg verdige og innflytelsesrike, et land der politiet er redd for å bli filmet når de torturerer folk!

Familie og politikk

– Shalom, vær så snill å hente et par sorte sokker og et par sorte sko som passer til dress! …og ta med Jean Paul Gaultier-parfymen samtidig!

Bobi Wines ti år gamle sønn løper opp trappen til andre etasje. Firebarnsfaren heller pulverkaffe i ingefærteen, sjekker meldinger på telefonen og ser på datteren som løper etter en rød ballong på stuegulvet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg vil at mine døtre får like rettigheter som sine brødre, og jeg vil at døtrene mine skal vite at de kan vinne over brødrene sine! Jeg ser for meg et land der ingen blir dømt på bakgrunn av sine røtter, men for den personlighet og kunnskap de har.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvordan klarer du å balansere familieliv og politikk?

– Det er familien som gir balanse i livet mitt. Kona mi har en stor rolle i jobben min, og vi gjør alt vi kan for å lære barna om verden vi lever i.

Les også: «Sykehussafari» i Afrika

Ghetto-oppvekst

Bobi Wine, som egentlig heter Robert Kyagulanyi Ssentamu, var kun fire år da Museveni kom til makten i et væpnet opprør i 1986. Frigjøringskrigeren Museveni hadde slåss mot tre ulike udemokratiske ledere, blant dem beryktede despoter som Idi Amin og Milton Obote. «Afrikas problem er ledere som tviholder på makten», sa Museveni den gangen. Han lovet å kjempe for demokrati og menneskerettigheter, og bekjempe fattigdom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

34 år senere blir Museveni hyllet for mye, blant annet for å ha brakt fred og stabilitet til landet, skapt økonomisk vekst og gjort en formidabel jobb i kampen mot hiv/aids. Samtidig blir presidenten og hans politiske bevegelse National Resistance Movement (NRM) anklaget for å være udemokratisk, gjennomkorrupt og nepotistisk.

Bobi Wine vokste opp med sin mor og sine ni søsken i ghettoen Kamwokya i Kampala. Faren hans kom og gikk, hadde tre koner som senere ble til seks, og så muligens syv, Wine husker ikke helt. Faren var politisk aktivist. Bestefaren ble drept i Musevenis frigjøringskrig.

Som liten gutt byttet Robert skoler ofte, og da hverdagen ble for vanskelig, ble musikken hans redning. Da gutten oppdaget de jamaikanske musikerne Bob Marley, Shabba Ranks og Baju Banton, skjedde det noe med ham.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg gikk fra å være en populær gutt som sang i skolekoret til å bli en revolusjonær. Jeg så fattigdom og urettferdighet, og bare følte jeg måtte gjøre noe. Det var slik Bobi Wine ble født og ble en stemme for folket. Det var sånn jeg endte opp i politikken!

– Tenker du ofte på barndomsårene?

– Jeg tenker alltid på moren min, som døde da jeg var 15 år. Jeg kommer aldri over hennes død.

Wine faller i tanker.

– Moren min kjempet for rettferdighet. Hun var opptatt av å gi selvtillit til andre og elsket mennesker uselvisk. Hun strevde hele livet for å styrke jenters stilling. Jeg har henne i tankene i alt jeg gjør.

Bobi Wine liker hverken politikken eller politikere, men følte ikke at han hadde noe valg. Foto: Sofi Lundin
Bobi Wine liker hverken politikken eller politikere, men følte ikke at han hadde noe valg. Foto: Sofi Lundin

Sa nei til Museveni

Det drøyde frem til 2016 før Wine gikk aktivt inn i politikken. I forbindelse med presidentvalget det året satt den fremste opposisjonspolitikeren Kizza Besigye i husarrest. Wine og en rekke andre toppartister fikk samtidig tilbud om store pengesummer for å spille inn en sang til Musevenis valgkampanje.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Wine hevder at han takket nei til en svært stor pengesum som han skulle få for å delta. Mens andre musikere sang «Tubonga Naawe» (Vi er med deg) for Museveni, slapp Wine ut sangen «Dembe» (Fred), som angrep presidentens maktbegjær og fordømte politisk vold.

Museveni vant valget, som vanlig. Samtidig anklaget opposisjonen ham for valgfusk, igjen.

– Jeg ville aldri inn i politikken og skulle ønske jeg gjorde noe annet. Men jeg hadde ikke noe valg. Jeg følte at ingen kunne redde oss og at jeg måtte agere, sier Wine.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Året etter vant han et sete i nasjonalforsamlingen. Seieren var så soleklar (77,7 prosent av stemmene) at til og med regjeringspartiet National Resistance Movement (NRM) innrømmet nederlag og gratulerte Wine med brakvalget.

Men regjeringens motvilje og frykt for Bobi Wine har vokst i takt med populariteten.. Myndighetene har gitt ham forbud mot å opptre offentlig. Regjeringen har også bannlyst den velkjente røde bereten, som er blitt Bobi Wine-tilhengernes symbol på motstand.

Artikkelen fortsetter under annonsen

38-åringen er blitt arrestert mer enn 20 ganger, ifølge Wines advokat. Noen ganger har han sittet fengslet sammen med andre opposisjonspolitikere.

Men det kunne vært enda verre.

– Kulen var ment for meg

– Den verste smellen i livet mitt kom da sjåføren min ble skutt og drept. Jeg tenker ofte på at den kulen var ment for meg, sier Wine og ser ned i tekoppen.

– Han var en god venn og det gjør vondt at han er borte.

13. august, 2018, den siste dagen for kommunevalget i byen Arua, ble Wines sjåfør skutt og drept i et sammenstøt mellom opposisjonen og sikkerhetsstyrkene. Wine og 33 andre ble arrestert og anklaget for å ha steinet presidentens bil, noe som senere førte til anklager om landsforræderi.

Nøyaktig hva som skjedde den dagen, er fortsatt omdiskutert. Men ifølge Wine ble han så brutalt mishandlet i sikkerhetsstyrkenes varetekt at han måtte til USA for behandling.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fra den andre siden av Atlanteren twitret han en melding som ledsaget et bilde av en forslått Bobi Wine i rullestol ved siden av kona Barbra.

Artikkelen fortsetter under annonsen

President Museveni kalte selv påstandene om tortur for «fake news», men nå hadde verden virkelig fått opp øynene for Wine og den politiske kampen hans.

Hvor får du inspirasjonen fra? Er det virkelig verdt å risikere livet sitt for å skape endring?

– Hva mener du med «inspirasjon»!? Dette handler om desperasjon!

Wine hever stemmen.

– Det er ikke meg dette handler om, det handler om de andre, som truer meg, det er de som bærer det ansvaret! Jeg leter ikke etter trøbbel, jeg har lyst til å lage musikk og sette punktum for diktaturet!

– Hva skal du gjøre om du blir president?

– Det viktigste er å fjerne korrupsjonen, fremme menneskerettigheter, gjøre om hele utdanningssystemet og sørge for at helsebudsjettet heves til minst 15 prosent av BNP, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det store spørsmålet for mange i Uganda er: Kan en spedbygd musiker i rød beret virkelig utfordre maktmennesket Museveni?

Kan han bli president?

Stadig flere har troen. Opposisjonspolitiker Kizza Besigye, som har utfordret Museveni ved de siste valgene, har gjort det klart at han ikke vil stille. Den siste måneden har 17 parlamentsmedlemmer gått over til Wines nyregistrerte parti, National Unity Platform (NUP).

– Et parti som tror de kan styrte president Musevenis diktatur alene, lyver for seg selv. Vi må stå sammen for å ta makten, sa Wine på en stor pressekonferanse nylig.

Wines motstandere i makteliten avfeier ham som en «hippie» uten politisk erfaring og tilstrekkelig utdanning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– People Power er ikke en trussel mot NRM. Jeg lurer virkelig på hvorfor politikere ønsker å gå over til People Power. De eier ikke struktur. De er store i media, men mangler støtte på grasrota, sa NRMs talsperson Rogers Mulindwa nylig til det lokale nettstedet voanews.com.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Den siste måneden har 17 parlamentsmedlemmer gått over til Wines nyregistrerte parti, National Unity Platform (NUP). Foto: Sofi Lundin
Den siste måneden har 17 parlamentsmedlemmer gått over til Wines nyregistrerte parti, National Unity Platform (NUP). Foto: Sofi Lundin

Hater politiske partier

– Du har jo alltid sagt at du hater politiske partier og at engasjement er nok for å skape endring?

– Jeg har aldri likt hverken politikk eller politikere. Men dessverre forutsetter det et politisk parti skal man kunne vinne valget, sier Wine.

Med koronapandemien som satte Uganda i en landsdekkende «lockdown», er politiske kampanjer blitt forbudt. Men det bekymrer ikke Wine, som planlegger å kjøre valgkampanjer likevel. Og den dagen han trekker seg ut av politikken, vil han tilbake til scenen.

– Jeg drømmer om å kunne synge det jeg vil. Jeg drømmer om frihet som menneske.

Han smiler.

Saken er først publisert på Bistandsaktuelt.no