Ruth Bader Ginsburg, høyesterettsdommer og feministikon, er død

Ruth Bader Ginsburg, som satt som dommer i USAs høyesterett i 27 år, er død. Hun ble 87 år gammel. Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB
Ruth Bader Ginsburg, som satt som dommer i USAs høyesterett i 27 år, er død. Hun ble 87 år gammel. Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB Foto: NTB scanpix

Ruth Bader Ginsburg, som i nesten tre tiår var en markant forkjempet for kvinners rettigheter og likestilling i USA, døde av kreft fredag. Hun ble 87 år gammel.

Hun døde av komplikasjoner som følge av kreft i bukspyttkjertelen, opplyser USAs høyesterett.

Ginsburg ble regnet for å tilhøre den liberale fløy i amerikansk høyesterett, og hun var en tydelig stemme i samfunnsdebatten. I sine siste leveår ble hun også et popkulturelt ikon.

Ginsburg ble utnevnt til dommer i USAs høyesterett i 1993 av daværende president Bill Clinton. Hun var den andre av de totalt fire kvinnene i historien utnevnt til det livslange embetet.

Likestillingsfokus i akademia

Joan Ruth Bader ble født 15. mars 1933 i Brooklyn, New York av jødiske foreldre. Hun fullførte bachelorgrad fra Cornell-universitetet i 1954, der hun også traff mannen sin, Martin Ginsburg. I 1956 tok Ruth Bader Ginsburg fatt på jusstudier på Harvard, hvor hun var én av få kvinner blant 500 menn, og Columbia, hvor hun etter uteksamineringen lå på delt førsteplass i kullet.

Etter et par år som dommerfullmektig i tingretten i New York, vendte hun tilbake til akademia og det juridiske fakultetet på Columbia-universitetet. I forbindelse med arbeidet på en bok om svenske rettsprosesser, lærte hun seg svensk og tilbrakte tid i Sverige, noe som påvirket hennes syn på likestilling.

På 1960- og 70-tallet jobbet hun som professor ved det juridiske fakultetet på universitetene Rutgers og Columbia. Her arbeidet hun særlig med temaer knyttet til likestilling. På 1970-tallet var hun aktiv i prosjekter for kvinners rettigheter gjennom borgerrettsorganisasjonen ACLU. Hun førte flere rettssaker som satte juridisk presedens innenfor feltet for USAs høyesterett.

En frittalende pragmatiker

I 1980 ble Ginsburg utnevnt til dommer ved den føderale appelldomstolen i Columbia-distriktet i Washington av daværende president Jimmy Carter. Her jobbet hun til hun ble utnevnt til USAs høyesterett i 1993.

Høyesterett avgjør spørsmål knyttet til tolkningen av landets føderale lover og grunnloven. De ni dommerne, som utnevnes på livstid av presidenten, har dermed stor innflytelse i prinsipielle saker som er toneangivende for USAs politikk. Dette inkluderer blant annet likekjønnet ekteskap, retten til å bære våpen, ytringsfrihet og dødsstraff.

Som høyesterettsdommer var Ginsburg kjent for å være pragmatisk, men også for å ha kritisert domstolens majoritetsbaserte avgjørelser. Hun har forent den såkalte «liberale fløyen», som har vært i mindretall etter at president Trump utnevnte to nye konservative dommere. Hun og president Trump har flere ganger vært i tottene på hverandre i det offentlige ordskiftet.

De siste årene har hun også fått en økt nærvær innen populærkulturen. Hun har blant annet blitt portrettert i sketsjer på humorprogrammet «Saturday Night Live» og ble kjent under kallenavnet «Notorious RBG», en referanse til den amerikanske artisten Notorious B.I.G.

Ginsburg fikk påvist leverkreft sommeren 2020, en sykdom hun har slitt med i 20 år. Hun ble operert for tarmkreft i 1999, bukspyttkjertelkreft i 2009 og lungekreft i 2018. I tillegg fikk hun kreftbehandling i 2019.

Ginsburgs mann, Martin Ginsburg, var også jurist, og gikk bort i 2010. De hadde to barn, jurist Jane C. Ginsburg og musikkprodusent James Steven Ginsburg.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden