Forskere skannet 10 millioner stjernesystemer med teleskop, men fant ingen tegn til romvesener

Murchison Widefield Array (MWA) er et lavfrekvent radioteleskop vest i Australia som består av 4096 edderkopp-aktige antenner. (Foto: DRAGONFLY MEDIA)
Murchison Widefield Array (MWA) er et lavfrekvent radioteleskop vest i Australia som består av 4096 edderkopp-aktige antenner. (Foto: DRAGONFLY MEDIA)

Forskerne søkte etter radiosignaler av kunstig opprinnelse.

Med et radioteleskop i Australia har forskere nå gjennomført det dypeste og videste søket etter romvesen-teknologi så langt.

Heller ikke denne gangen fant forskerne tegn på intelligent liv.

Astronomene søkte etter lave radiofrekvenser i en del av himmelen med minst 10 millioner stjerner.

– Vi observerte himmelen rundt konstellasjonen Vela i 17 timer. Vi så mer enn hundre ganger bredere og dypere ut enn noen gang før, sier Chenoa Tremblay.

Hun er astronom ved CSIRO, en australsk føderal etat for forskning.

– Vi fant ingen teknosignaturer - ingen tegn på intelligent liv, konstaterer Tremblay.

Radiobølger

Forskerne søkte etter radiosignaler på frekvenser som ligner FM-radio, ifølge pressemeldingen fra International Centre for Radio Astronomy Research (ICRAR).

De lette etter radiobølger på mellom 98 og 128 MHz.

Dette er frekvenser som intelligente sivilisasjoner er ventet å kunne sende ut, ifølge studien.

Forskerne brukte teleskopet Murchison Widefield Array (MWA) i Australia, som kan fange opp bølgelengder på mellom 80 og 300 MHz.

– MWA er et unikt teleskop med ekstraordinært bredt synsfelt. Det lar oss observere millioner av stjerner samtidig, sier Tremblay.

Søket ble gjennomført i januar 2018 og området inneholdt blant annet seks kjente eksoplaneter - planeter utenfor vårt solsystem. Til sammen har MWA-teleskopet nå lyttet etter radiobølger fra 75 eksoplaneter.

Det ble ingen interessante treff, og slik har det dessverre vært med andre undersøkelser også.

I et stort prosjekt som ble ferdig i fjor, var det heller ingen tegn til aktivitet fra romvesener, skriver Gizmodo. Astronomer ved Breakthrough Listen-prosjektet lette etter signaler fra over 1300 nærliggende stjernesystemer.

Bare en liten del av himmelen

Steven Tingay, som har vært med på den nye studien, er ikke overrasket over det negative resultatet.

– Som Douglas Adams nevnte i The Hitchhikers Guide to the Galaxy: «Verdensrommet er stort, veldig stort», sier Tingay.

Han er professor ved Curtin University og ekspert på radioastronomi.

Selv om det var en stor studie, sammenligner han det med å lete etter noe i verdenshavene i et område på størrelse med et privat svømmebasseng.

– Må lete på flere måter

– Siden vi egentlig ikke kan anta hvordan mulige fremmede sivilisasjoner bruker teknologi, må vi søke på mange forskjellige måter, sier Tingay.

Enda er det en lang vei å gå i jakten på utenomjordisk intelligens, mener han.

– Vi må bare fortsette å lete.

Menneskeheten sendte ut sine første radiosignaler rundt år 1900. Det var først på midten av århundret det tok av med radio- og TV-sendinger.

Radiobølger beveger seg med lysets hastighet, men avstandene i verdensrommet er som kjent store. Kanskje vil noen oppdage signalene våre, mange tusen år senere.

Det er om de følger godt og lenge med.

Vi er allerede i gang med å bytte ut teknologien, slik at noen typer radiosignaler forsvinner, skrev forskning.no i en tidligere sak.

På samme måte kan vi gå glipp av radioperioden til andre sivilisasjoner.

Hvor vanlig er liv?

Mange som titter opp på verdensrommet har stilt seg spørsmålet om hvorfor det er så stille der ute.

Det finnes milliarder av stjerner bare i vår galakse. Det burde være nok av mulige hjem.

Samtidig vet vi ikke hvor vanlig eller uvanlig det er at liv oppstår: om det er en ekstrem usannsynlighet eller om det lett forekommer der forholdene ligger til rette for det.

Sjansen for at vi finner liv i rommet, vil avhenge av hva som avdekkes de neste tiårene med neste generasjons teleskoper, ifølge en studie publisert i august, som forskning.no skrev om.

Hvis vi finner èn planet i en radius på noen titalls lysår unna med tegn på liv, vil det tyde på at det finnes minst 100 000 beboelige planeter med mulig liv i Melkeveien, ifølge artikkelen.

Estimatet oppjusteres om vi finner flere.

Denne uken kom nyheten om at det er oppdaget e n uforklarlig gass i atmosfæren til Venus. Det kan foreløpig ikke utelukkes at den stammer fra en form for liv.

Om det skulle vise seg at det finnes utenomjordiske mikroorganismer rett i nabolaget, kan jo det tyde på at i alle fall primitivt liv ikke er uvanlig i universet.

Saken er først publisert på Forskning.no

Referanse:

Tremblay, C.D. & Tingay, S.J: «A SETI Survey of the Vela Region using the Murchison Widefield Array: Orders of Magnitude Expansion in Search Space,» Pu blications of the Astronomical Society of Australia (PASA). 8. september 2020. Sammendrag.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden