Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hvor mange som ble drept under den ti dager lange militæroffensiven som begynte 17. september 1970, strides det fortsatt om. PLOs mangeårige leder Yasser Arafat hevdet at 25.000 ble drept, andre anslår mellom 2.000 og 4.000.
For palestinerne var det uansett en katastrofe, den andre på få år. Tre år tidligere hadde israelske styrker okkupert Vestbredden og Gazastripen og drevet rundt 300.000 palestinere på flukt, mange av dem til Jordan.
I Jordan etablerte den palestinske motstandsbevegelsen baser for angrep mot de israelske okkupantene, som svarte med å gjennomføre flere angrep over grensa.
De palestinske treningsleirene og basene lå i hovedsak i flyktningleirer som var spredt over hele Jordan.
Under Arafats ledelse bygde palestinerne opp en fedayeen-styrke på hele 40.000 soldater i Jordan, der PLO og deres krigere mer og mer utviklet seg til å bli en stat i staten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTungt bevæpnede geriljakrigere gikk fritt rundt i Ammans gater og lot seg ikke avvæpne av den jordanske regjeringshæren.
Kong Hussein kom etter hvert under sterkt press fra sine egne generaler, samtidig med at det var stor oppslutning om palestinerne og deres sak i befolkningen.
I begynnelsen av september 1970 kapret Folkefronten for frigjøring av Palestina (PFLP) fem passasjerfly og tvang tre av dem til å lande på en avsides flystripe i Jordan. Der ble passasjerer sluppet fri, før flyene ble sprengt i lufta med verdenspressen til stede.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDette var dråpen som fikk begeret til å renne over, både for kong Hussein og den jordanske hærledelsen. Elleve dager senere innledet de en massiv operasjon mot de palestinske leirene, og begrepet Svart september ble født.
Syria sendte først styrker inn i Jordan for å forsvare palestinerne, men trakk seg ut igjen etter harde kamper. Det samme gjorde Irak.
Artikkelen fortsetter under annonsenEtter ti dager ble det inngått en skjør våpenhvile som innebar at de væpnede palestinske gruppene fikk bli værende i Jordan.
Få måneder senere blusset imidlertid kampene opp igjen, og i juli 1971 tvang daværende statsminister Wasfi al-Tel de palestinske geriljasoldatene til å forlate landet og søke tilflukt i Libanon.
– Det var uunngåelig, det var enten dem eller oss, sa kong Hussein senere.
For Wasfi al-Tel ble det skjebnesvangert, han ble drept i et attentat i Kairo fire måneder senere. En til da ukjent palestinsk gruppe som kalte seg Svart september hevdet å stå bak.
For å skape oppmerksomhet om palestinernes skjebne gjennomførte Svart september de neste to årene en rekke spektakulære aksjoner, alt fra flykapringer og målrettede attentat til brevbombeangrep mot israelske ambassader og terrorangrep på flyplasser.
Artikkelen fortsetter under annonsenDen mest kjente aksjonen fant sted under sommer-OL i München i september 1972, da åtte medlemmer av gruppen angrep israelske utøvere, drepte to og tok ni som gisler.
Da tysk politi forsøkte å redde gislene, endte det katastrofalt. Alle de ni israelerne ble drept, sammen med fem av de åtte gisseltakerne og én politimann.
Svart september besto av både Fatah- og PFLP-krigere, men historikere strides fortsatt om hvem som egentlig trakk i trådene.
Yasser Arafat og Fatah forsøkte i alle år å distansere seg fra gruppen, men en av lederne, Mohammed Daoud Oudeh, bedre kjent som Abu Daoud, hevdet senere at Svart september kun var et navn Fatah benyttet på operasjoner de ville ha mulighet til å distansere seg fra.
PLO kunngjorde i september 1973 at Svart september var oppløst, og året etter beordret Arafat full stans i all palestinsk voldsbruk utenfor Israel og de okkuperte områdene.
