EU-kommisjonen foreslår å oppheve Dublin-forordningen i asylsaker

Om en uke kommer EU-kommisjonen med et nytt forslag til migrasjonspakt. Her demonstrerer migranter på øya Lesvos etter brannene i Moria-leiren. Foto: Petros Giannakouris / AP / NTB
Om en uke kommer EU-kommisjonen med et nytt forslag til migrasjonspakt. Her demonstrerer migranter på øya Lesvos etter brannene i Moria-leiren. Foto: Petros Giannakouris / AP / NTB Foto: NTB scanpix

EU-sjef Ursula von der Leyen vil erstatte den såkalte Dublin-forordningen i asylsaker med et nytt styringssystem.

Systemet vil ha felles strukturer for asyl og returer, og det vil ha en ny, sterk solidaritetsmekanisme, opplyste von der Leyen i EU-parlamentet onsdag.

– Jeg har hørt på hva dere sier om at det haster med å få fram en europeisk løsning på Europas migrasjonsutfordring på migrasjonsfeltet. Jeg har hørt deres budskap, som jeg mener er det samme som mitt eget, nemlig at vi alle må øke innsatsen, sa von der Leyen etter debatten som fulgte hennes tale om unionens tilstand.

Migrasjonspakt

Om en uke skal innenrikskommissær Ylva Johansson endelig legge fram kommisjonens forslag til ny asylpakt for EU. Den er blitt forsinket en rekke ganger, men helt på tampen er den blitt fremskyndet med en uke. Det skjedde etter at brannene i Moria-leiren på Lesvos bidro til ny oppmerksomhet rundt situasjonen for migranter og flyktninger som kommer til EU.

– Kjernen av det forslaget er en forpliktelse til et mer europeisk system, sa von der Leyen, før hun altså kunngjorde at Dublin-forordningen kan gå over i historien.

Motstand

Leder Ann-Magrit Austenå i Noas (Norsk organisasjon for asylsøkere) sier til VG at Dublin-samarbeidet har sine svakheter. Hun mener det interessante i et mulig nytt system er hvordan man ser for seg en mer rettferdig fordeling og hvilke maktmidler som kan brukes overfor land som ikke spiller på lag.

– Skal landene som nekter å delta i et bedre fordelingssystem, bli sanksjonert? Skal et nytt system kobles opp mot andre ordninger? spør hun.

Stoppet opp

Forordningen tilsier at asylsøknader i hovedsak skal behandles i det første landet søkeren kommer til. Ordningen omfatter EU-landene samt Norge, Island, Sveits og Liechtenstein. Dette prinsippet oppleves som dypt urettferdig av Hellas og Italia, som har flest asylankomster.

I kjølvannet av asylkrisen i 2015 og 2016 stoppet Dublin-returene i stor grad opp.

Siden sommeren 2017 og fram til mai i år hadde Hellas likevel nektet å ta imot snaut 950 asylsøkere Norge ba landet ta ansvar for. Grekerne tok bare imot 24 asylsøkere, inkludert én mindreårig, svarte justisminister Monica Mæland (H) på et skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant og partikollega Ove Trellevik i mai.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden