Vippestater avgjør presidentvalget i USA

Tre av fire velgere med latinamerikansk bakgrunn stemmer vanligvis på Demokratene, men president Donald Trump håper på flere stemmer fra denne velgergruppen, ikke minst i de viktige vippestatene. Foto: AP / NTB scanpix
Tre av fire velgere med latinamerikansk bakgrunn stemmer vanligvis på Demokratene, men president Donald Trump håper på flere stemmer fra denne velgergruppen, ikke minst i de viktige vippestatene. Foto: AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Kampen om Det hvite hus blir som oftest avgjort i en håndfull vippestater, og Donald Trump og Joe Biden kjemper nå en innbitt kamp om velgernes gunst der.

Når stemmene skal telles opp etter valget 3. november, vil alles øyne bli rettet mot Florida, Pennsylvania, Michigan, North Carolina, Wisconsin og Arizona.

Trump vant i de seks delstater i 2016, etter å ha gjenerobret fire av dem fra Demokratene. Det sikret ham presidentposten, selv om Hillary Clinton på landsbasis fikk nærmere 3 millioner flere stemmer.

Av rundt 130 millioner stemmer som ble avgitt, var det i realiteten drøyt 100.000 stemmer i vippestatene som avgjorde utfallet. Det kan også skje i år.

Skal Joe Biden og Demokratene lykkes med å gjenerobre Det hvite hus, må de ifølge valgeksperter trolig gjenerobre minst to av de fire vippestatene de tapte i 2016 – Pennsylvania og folkerike Florida.

Rustbeltet

Biden ble født i Pennsylvania, den største delstaten i det såkalte rustbeltet nordøst i USA. Tidligere var Pennsylvania hjem for mye industri, men har lenge vært preget av nedgangstider, høy ledighet og sosiale problemer.

De siste meningsmålingene gir Biden et forsprang på rundt 4 prosent i delstaten, der han har klart størst oppslutning i de store byene.

Trump gjør det bedre på landsbygda, og de to kandidatene og deres partier kjemper nå hardt om velgerne i byenes folkerike forsteder.

Florida kan avgjøre

Årets største valgthriller ventes å bli Florida, selv om Biden også der leder på de fleste meningsmålingene. Forspranget har imidlertid krympet de siste ukene og er nå på bare 1 prosentpoeng.

Eksperter spår at Trump taper valget dersom han taper Florida, der en stor andel av befolkningen – rundt en firedel – har latinamerikansk bakgrunn.

Denne velgergruppen stemmer tradisjonelt på demokratene, og hele 62 prosent ga sin stemme til Hillary Clinton i 2016. Unntaket var dem med cubansk bakgrunn, der 54 prosent stemte på Trump. Også blant dem har imidlertid andelen som har stemt på demokratene, økt jevnt det siste tiåret.

Florida har en aldrende befolkning, og valgdeltakelsen blant eldre er generelt langt høyere enn blant yngre amerikanere både der og i andre delstater.

Deportasjoner

Biden kan trolig klare seg uten seier i Florida, vel å merke dersom han gjør det godt i Midtvesten. Tirsdag satte han likevel kursen for Tampa for å møte velgere av latinamerikansk bakgrunn der.

Målinger viser at Biden har synkende oppslutning i denne velgergruppen, noe den tidligere visepresidenten kan takke president Barack Obamas rekordmange deportasjoner av latinamerikanere for.

Biden beklaget tidligere i år deportasjonene og omtalte det som «et stort feilsteg» og lovet reformer dersom han vinner valget.

New Yorks tidligere ordførere, milliardæren Michael Bloomberg, bidro nylig med 900 millioner kroner til Bidens valgkamp i Florida, der han også kjemper for å kapre mange jødiske stemmer.

Tre av fire amerikanske jøder stemmer vanligvis på Demokratene, men Trump håper å kapre jødiske stemmer med sin Israel-vennlige politikk, ikke minst i Florida.

Ingen ny storhetstid

Også i Michigan, som en gang var hjertet i USAs blomstrende bilindustri, men som nå er en del av rustbeltet, ligger det ifølge meningsmålingene an til jevnt løp mellom de to kandidatene.

Trump sikret seg en knapp seier i 2016 etter å ha lovet en ny storhetstid for amerikansk industri, noe som fikk mange hvite arbeiderklassevelgere til å stemme på ham.

Storhetstiden har imidlertid latt vente på seg, koronapandemien har gjort vondt verre, og Biden håper nå å gjenerobre delstaten, noe han ifølge meningsmålingene ser ut til å ville lykkes med.

I North Carolina vant Trump med 3 prosentpoeng over Clinton for fire år siden, men delstatens guvernør, demokraten Roy Cooper, er svært populær og målingene tyder på nærmest dødt løp mellom Trump og Biden i november.

Opptøyer

I Wisconsin har Biden et større forsprang på målingene, drøyt 6 prosentpoeng. Delstaten ble rammet av store protester og opptøyer etter at politiet i Kenosha skjøt en svart 29-åring sju ganger i ryggen foran øynene på de tre barna hans.

Noen dager senere skjøt og drepte en 17 år gammel svoren Trump-tilhenge r to demonstranter og såret en tredje, noe som ble hyllet av flere konservative kommentatorer i USA.

Både Biden og Trump og har besøkt Kenosha i valgkampen, og det samme har de to visepresidentkandidatene Mike Pence og Kamala Harris.

Trumps budskap om økt maktbruk mot demonstrantene har gått hjem hos tilhengerne hans på høyresiden, men har ikke resultert i økt oppslutning , viser målinger.

Nedsettende

Biden har også rundt 5 prosentpoeng forsprang i Arizona, til tross for at Republikanerne har dominert i delstaten i flere tiår.

Flere velgere med latinamerikansk bakgrunn, samt innflyttere fra den mer liberale nabodelstaten California, har endret på dette.

Trumps nedsettende uttalelser om Arizonas mangeårige senator, avdøde John McCain, har også vært tunge å svelge for mange republikanere i delstaten.

Målinger er imidlertid en ting, valg noe annet. Det viste presidentvalget i 2016.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden