Evnen til å tåle melk spredte seg med rekordfart igjennom Europa

Skallen tilhører en av de falne i et kjempeslag i Tollensedalen for 3200 år siden. Nå kan de gamle krigerne kaste lys over melketoleranse i den europeiske befolkningen. (Foto: Stefan Sauer/Tollense Valley Project)
Skallen tilhører en av de falne i et kjempeslag i Tollensedalen for 3200 år siden. Nå kan de gamle krigerne kaste lys over melketoleranse i den europeiske befolkningen. (Foto: Stefan Sauer/Tollense Valley Project)

Dette tyder på at det må ha vært en stor fordel å kunne drikke melk, mener forskerne, etter å ha undersøkt falne i et stort bronsealderslag.

Mennesket er en raritet blant pattedyrene.

Alle de andre artene mister evnen til å fordøye melk etter at dieperioden er over. Kroppen slutter rett og slett å produsere enzymet som spalter melkesukker.

Men mennesket er altså annerledes. En tredel av verdens befolkning – typisk folk av europeisk avstamming – har gener som gjør at kroppen fortsetter å lage enzymet i voksen alder. Dermed kan vi drikke og spise melkeprodukter hele livet.

Men denne evnen er ny – bare noen tusen år gammel.

Nå antyder en ny studie at genet for melketoleranse må ha spredt seg i rekordfart i Europa.

Les også: Dette er tåteflasker fra bronsealderen, mener forskere

Undersøkte falne i voldsomt slag

Det er rundt 9 000 år siden folk i Europa begynte å holde husdyr. Men det kan ha tatt lang tid før menneskene kunne utnytte melk fra geit, sau og storfe. En tidligere studie fant fortsatt ingen melkedrikker-gener i skjeletter fra 7000 år siden.

Så når dukket den nyttige evnen opp?

Joachim Burger fra Johannes Gutenberg University Mainz og kollegaene hans har lett etter svar på en gammel slagmark: Breddene av elva Tollense i Tyskland.

For 3200 år siden stod et voldsomt slag her. Forskere har funnet tusenvis av menneskeknokler i jorda, sammen med bein fra hester. Pilspisser og innslåtte skaller levner liten tvil om hva som foregikk.

Beregninger antyder at mellom 3000 og 5000 krigere må ha deltatt i kampen.

Og nå har Burger og kollegaene altså brukt DNA-prøver fra 14 av dem – 12 menn og to kvinner – til å finne ut mer om melketoleransens historie.

Skjelettene ligger strødd ved bredden av elva Tollense i Tyskland. (Foto: Stefan Sauer/Tollense Valley Project)
Skjelettene ligger strødd ved bredden av elva Tollense i Tyskland. (Foto: Stefan Sauer/Tollense Valley Project)

Bare to kunne drikke melk

Forskerne har sammenlignet kriger-DNAet med arvestoff både fra moderne mennesker fra samme område og andre levninger fra ulike tidsperioder.

Resultatene viser at bare 2 av de 14 krigerne hadde genet som gjorde dem i stand til å fordøye melkesukker.

Til sammenligning viser analyser at rundt 60 prosent av individer fra middelalderen hadde genet. Og i dag er over 90 prosent av den moderne voksne befolkningen i området i stand til å fordøye melk.

Dette vitner om en ekstremt rask spredning av melkedrikker-gener, mener forskerne.

Hva skjedde?

Les også: Hva spiste egentlig vikingene?

Større sjanse for å overleve

Sammenligningene viser at krigerne fra det gamle slaget ellers er ganske genetisk like dagens befolkning. Det antyder at melkegenene ikke kom fordi et nytt folkeslag tok over områdene. Tvert imot virker det som om dette ene genet har spredt seg voldsomt i befolkningen som var der fra før.

Og det tyder igjen på at det må ha vært en stor evolusjonær fordel å kunne fordøye melk. De som hadde denne evnen, fikk flere barn som overlevde enn de andre.

Forskernes beregninger tyder på at de som ble født med melkegenet, hadde hele seks prosent større sjanse til å overleve og selv få barn, sammenlignet med de uten genet.

Dette er det sterkeste eksemplet vi har på en slik naturlig seleksjon hos menneske, mener Burger og co.

Forskerne er imidlertid slett ikke sikker på hvorfor det var så viktig å tåle melk.

Les også: Melkedrikkere i minst 5000 år

Tryggere drikke?

Melk er så klart en kilde til energi og viktige næringsstoffer, som kan ha hjulpet folk igjennom perioder med lite mat. Slik næring kan ha vært spesielt viktig for barn i kritiske perioder.

Men det er lite trolig at dette er hele forklaringa, mener forskerne.

En annen tanke er at melka kan ha spilt en rolle i ei tid der menneskesamfunnene ble tettere med stadig større spredning av smittsomme sykdommer.

Melk kan ha vært et renere og tryggere alternativ enn annen drikke, spekulerer forskerne.

Det er for eksempel interessant å merke seg at det eneste andre genet som spredte seg ganske mye i befolkningen i samme tidsrom, er koblet nettopp til immunrespons mot smitte, skriver Burger og kollegaene i Current Biology.

De mener vi må forske mer for å komme til bunns i saken.

Christina Warinner, en genetiker fra Harvard University som ikke har vært med på studien, er enig, ifølge en nyhetsartikkel i Science.

– Det er nesten pinlig at dette er det sterkeste eksemplet på seleksjon som vi har, og så kan vi egentlig ikke forklare det, sier hun.

Referanse:

J. Burger, m. fl., Low Prevalence of Lactase Persistence in Bronze Age Europe Indicates Ongoing Strong Selection over the Last 3,000 Years, Current Biology, September 2020. Sammendrag.

Saken ble først publisert på Forskning.no

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden