7000 år gamle byggverk oppdaget midt i ørkenen i Saudi-Arabia

Midt i en av verdens goldeste ørkener har gedigne steinbygg forundret forskere. Nå mener forskere bak en ny studie at haugene er hauggamle. Foto: Croucutt et.al. (CC BY 4.0)
Midt i en av verdens goldeste ørkener har gedigne steinbygg forundret forskere. Nå mener forskere bak en ny studie at haugene er hauggamle. Foto: Croucutt et.al. (CC BY 4.0)

Nylig oppdagede steinbygg i den arabiske ørken kan være blant verdens eldste, ifølge ny studie.

Stekende sol, piskende støv og gold ørken.

Den arabiske ørken er et ugjestmildt sted.

Allikevel ble det i 2017 oppdaget at det nordlige Saudi-Arabia er krydret med gåtefulle rester av store byggverk.

Hvor kommer de fra? Og når ble de bygget?

En gruppe forskere har nå forsøkt å kaste lys på de mystiske ørkenbyggenes historie. Funnene deres viser at monumentene kan være blant de eldste verden.

Les også: Sahara-ørkenen er blitt større

Ørkenregn

Det kan virke vanvittig å oppføre store byggverk akkurat her, midt i ørkenen, langt fra vann og strand.

Men for mange tusen år siden kan den arabiske halvøya ha sett ganske annerledes ut.

Hyppigere regnfall kan ha låst sanddyner fast under torv, og rennende vann skvulpet langs dagens knusktørre elvedaler, eller wadier.

Dette var en fuktigere tid, den siste kjente perioden da området gikk for å være «grønt».

På denne tiden var for eksempel Sahara én eneste stor oase, dekket av sletteland og savanne, med spredte innsjøer og trær. Akkurat som dette er kjent som Green Sahara i Afrika, går tiden under navnet Green Arabia på halvøya på andre siden av Rødehavet.

Det var i denne perioden, da gress skjøt opp av sand, at overgangen til yngre steinalder fant sted i området.

Og det er også da forskerne tror de mystiske steinstrukturene ble oppført.

Kart over mustatilene forskerne fant i Nefud-ørkenen. De røde prikkene er de som forskerne daterte. Foto: Croucutt et.al. (CC BY 4.0)
Kart over mustatilene forskerne fant i Nefud-ørkenen. De røde prikkene er de som forskerne daterte. Foto: Croucutt et.al. (CC BY 4.0)

Ørkenporter

Byggverkene har fått betegnelsen mustatil(arabisk for «rektangel»), og ble først nøye undersøkt i 2017, den gang mest gjennom satellittbilder.

I 2017 ble mustatilene beskrevet som «to korte, tykke vegger av opphopet stein, omtrent parallelle, knyttet sammen av to, eller flere, mye lengre og tynnere vegger».

Nå har den nye studien kartlagt totalt 104 mustatiler i den sydlige randen av Nefud-ørkenen, nord på den arabiske halvøy.

Blant annet har forskerne kommet med det første tidsestimatet på steinbygningene. Gjennom radiokarbondatering mener de at de eldste mustatilene er hele 7000 år gamle.

Til sammenligning ble steinene ved Stonehenge stablet omtrent 5000 år siden, mens Khufu-pyramiden i Giza stod ferdig for 4500 år siden.

Med datering til 5000 år f.Kr. er mustatilene de eldste store steinbyggene på den arabiske halvøy, og en av de tidligste formene for storstilte steinmonumenter noensteds.

Les også: Bakterier lager solfaktor i ørkenen

Ørkenritualer

Men hva slags hensikt hadde disse store «steinrammene»? Det er forskerne mindre sikre på.

Alt i 2009 merket forskere seg det de kalte «porter» i ørkenen. Den nye studien mener at portbeskrivelsen er feilaktig.

En hypotese forskerne legger frem, er at mustatilene kan knyttes til tiden da områdets jegere forsøksvis begynte med husdyrhold basert på gjeting, eller pastoralisme.

Selv med fuktigere forhold var det knapphet om ressursene, både vann og beitemark, på den arabiske halvøy. Mustatilene kan da ha fungert som åsted for samlende ritualer, et slags tidlig tegn på at større gruppeidentiteter ble smidd.

Et tegn på at området hadde rituell betydning, er at steiner på innsiden av veggene er malte.

Les også: Stor, ny tegning i ørkenen funnet med kunstig intelligens

Eksempler på mustatil-vegger. Utsiden av veggene bestod av oppstilte heller, mens midten består av fyllstein. Foto: Croucutt et.al. (CC BY 4.0)
Eksempler på mustatil-vegger. Utsiden av veggene bestod av oppstilte heller, mens midten består av fyllstein. Foto: Croucutt et.al. (CC BY 4.0)

Ørkenvugge

Den arabiske halvøy har lenge vært en kulturell vugge.

Det kan ha vært her våre forfedre først satt fot utenfor Afrika, og noen forskere tror området var arnestedet til den semittiske språkfamilien, med medlemmer som dagens arabisk og hebraisk, og oldtidens akkadisk og fønikisk.

Men de fleste av de tidligere funnene av slike monumenter er konsentrert i den sørlige halvdelen av halvøya, ved Jemen og Oman.

Ved Shi’b Kheshiya har arkeologer funnet 42 hodeskaller fra kveg møysomt oppført i en sirkel, muligens i én festlig begivenhet for 6400 år siden.

Det har blitt foreslått at dette var de første tegnene på at menneskene der skapte større sosiale gruppeidentiteter.

Den nye studiens forskere er usikre på om utviklingen i nord var et produkt av den i sør, eller om de to områdene utviklet seg uavhengig under like forhold.

De foreslår at dette, i tillegg til å finne ut hvilke miljøforhold som ligger bak, bør være fokus for framtidige studier.

(Artikkelen er først publisert av forskning.no)

Referanse:

Huw S Groucutt, m.fl.: Monumental landscapes of the Holocene humid period in Northern Arabia: The mustatil phenomenon. The Holocene, 17. august 2020.

Satellittbilde over mustatiler med noen av trekkene tegnet over. Sandhavet til Nefud-ørkenen begynner nord i bildet. Foto: Groucutt, et.al. (CC BY 4.0)
Satellittbilde over mustatiler med noen av trekkene tegnet over. Sandhavet til Nefud-ørkenen begynner nord i bildet. Foto: Groucutt, et.al. (CC BY 4.0)

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden