Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen. Foto: Denis Balibouse / Reuters
– Vi har også mistet ansatte
Uakseptabelt, bekymringsverdig – og coronaviruset gjør det enda farligere for oss å levere nødhjelp. Det er budskapet fra norske organisasjoner som har lest Humanitarian Outcomes ferske rapport.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er urovekkende at væpnede grupper har humanitære organisasjoner som et mål, sier Christian Visnes, leder for humanitær seksjon i Kirkens Nødhjelp.
Han mener mange organisasjoner har gjort mye godt sikkerhetsarbeid, men for å forbedre sikkerheten ytterligere kreves det mer ressurser og bedre internasjonal samhandling.
– Tilgang til for eksempel lufttransport i de mest usikre områdene, der det ofte kun er militære som tilbyr dette, kan være en løsning. Men den viktigste sikkerheten vi har er anerkjennelsen fra alle parter om at vi er nøytrale og er derfor å hjelpe de som trenger hjelp mest.
Bakgrunn: – Hjelpearbeidere er ofte det mykeste og eneste mulige målet for militsgrupper
Redd Barna: Uakseptabelt
Nora Ingdal, utenlandssjef i Redd Barna, sier det er uakseptabelt at hjelpearbeidere angripes. På spørsmål om hun føler Redd Barna gjør nok for å sikre egne ansattes sikkerhet, svarer hun at spørsmålet står høyt på dagsorden.
– Vi har tett dialog med de ansatte for å tilpasse sikkerhetstiltak, slik at de skal kunne utføre jobben sin så trygt som mulig. Men det vil alltid være risikabelt å drive hjelpearbeid i krigs- og konfliktområder, så dette må være et kontinuerlig arbeid hvor man hele tiden utvikler sikkerhetsprosedyrer.
Ingdal sier coronaviruset utgjør en betydelig sikkerhetsrisiko.
– Tusener av ansatte jobber daglig tett på mennesker som er, eller kan være smittet i flyktningleirer eller konfliktsoner. Her er ofte muligheten til å drive gode smittevernstiltak svært begrenset. Desverre har både vi og andre organisasjoner mistet gode kolleger til corona, sier Ingdal.
Norsk Folkehjelp: Et militarisert svar
Den oppadgående trenden i antall angrep er utålelig høy, sier Gry Ballestad, Norsk Folkehjelps humanitærsjef i en uttalelse til Bistandsaktuelt.
Hun poengterer at organisasjonen samarbeider med lokale partnere i noen av de farligste landene i verden og forklarer at Norsk Folkehjelp nå jobber med lokale partnere om en risikodelingsmetode, der målet er å adressere den uforholdsmessige effekten av usikkerhet på lokale partnere.
– En slik tilnærming krever at givere reorienterer seg fra et fokus som i stor grad handler om korrekt pengebruk, til en bredere diskusjon om hva som er mulig å få til med lokale aktører i en utfordrende kontekst, sier Ballestad.
Flyktninghjelpen: Havner selv i skuddlinjen
– Vi kan ikke fortsette å gjøre jobben når vi risikerer å bli bombet, drept eller kidnappet, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen i en uttalelse.
Også han peker på at coronaviruset gjør det enda farligere å levere nødhjelp.
– Med denne usynlige trusselen trenger vi mer enn noen gang økt støtte til arbeidet vårt, sier Egeland.
Han fremhever at de som angriper hjelpearbeidere ikke opererer i et vakuum.
– De mottar våpen, finansiering og logistikkhjelp utenfra. Regionale økonomiske, politiske og militære aktører kan bidra til å få en slutt på denne straffefriheten, slik at vi kan fortsette å redde liv.
Saken er først publisert på Bistandsaktuelt.no