Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hviterussland er strategisk viktig for Russland, både politisk og økonomisk, men også med tanke på forsvaret av russisk territorium.
Skulle Lukasjenko falle, er det trolig avgjørende for Vladimir Putin at ikke russiskfiendtlige og vestlige orienterte krefter vinner fram, overtar makten og øker sin innflytelse i landet.
Senest torsdag uttalte en talsmann for Kreml at Russland på det nåværende tidspunkt ser ingen grunn til å bistå Hviterusslands ledelse, verken militært eller på annet vis.
Likevel har Russland allerede antydet at det kan bli aktuelt å intervenere i nabolandet, og viser til en tidligere inngått militær samarbeidsavtale. Skulle det skje vil situasjonen i landet bli satt på spissen, og faren for en eskalerende væpnet konflikt kan få uante følger, frykter flere eksperter.
Russlands lynangrep mot Krim i 2014 rystet en hel verden og økte spenningen mellom Nato og Russland. En ny militær inngripen kan bidra til å forverre det allerede anstrengte forholdet.
– Dersom den russiske ledelsen oppfatter det dithen at de mister kontrollen, kan de til slutt komme til den konklusjonen at de må gå inn. De kommer til å vente til det lengste, men dersom Russland bestemmer seg, vil de ikke nøle, sier den svenske sikkerhetseksperten og forsvarsanalytikeren Johan Wiktorin til Aftonbladet.
Han tror derfor Putin er villig til å gå langt for å sikre at Russland ikke mister innflytelse over nabolandet. Blant annet fordi Hviterussland i en skarp konflikt vil kunne utgjøre et militært oppmarsjområde fra en eventuell fiende, og fordi Russland allerede har militære installasjoner av stor betydning for forsvaret av Russland.
Les også: Putin: Dyp krise ligger bak USA-demonstrasjoner
President Vladimir Putins talsmann Dmitrij Peskov anklaget onsdag andre land for å blande seg inn i Hviterusslands indre anliggender og kalte dette uakseptabelt.
– Når det gjelder sikkerhetsavtalen og unionsavtalen så stemmer det at begge parter har visse forpliktelser, men det foreligger på det nåværende tidspunkt ikke noe behov, sa Peskov, ifølge Reuters.
Russland har advart mot internasjonal inngripen i Hviterussland. Utad hevder russiske myndigheter at flere land forsøker å destabilisere og utnytte den politiske situasjonen i Hviterussland.
De landsomfattende demonstrasjonene fortsetter i Hviterussland. For to dager siden ga Aleksandr Lukasjenko hæren ordre om å stå kampklar.
I helgen beordret presidenten flyttingen av fallskjermjegere til Grodno i det vestlige Hviterussland, nær den polske og litauiske grensa. Den offisielle forklaringen skal være den spente sikkerhetssituasjonen i området.
– Vi har ikke bare interne problemer, men også eksterne problemer, sa presidenten i et møte med landets sikkerhetsråd tirsdag, ifølge det statlige nyhetsbyrået BelTA.
Demonstrantene anklager Lukasjenko for å ha fusket til seg valgseieren, som ga ham hans sjette presidentperiode, mens Lukasjenko anklager opposisjonen for forsøk på maktkupp.
Opposisjonen er nå i gang med å sette sammen en komité for å håndtere den voksende krisen i Hviterussland. Målet er å sikre en fredelig maktovertakelse i landet.
Les også: Russiske ubåter viser muskler i nord
Dersom situasjonen tilspisser seg og Putin skulle velge å trykke på den røde knappen, mener analytikerne at det neppe vil bli en kopi av felttoget på Krim-halvøya i Ukraina i 2014. Der ble russiske styrker iført uniformer uten synlige kjennetegn ilandsatt for å skape forvirring og raskt overta kommandoen på Krim.
Dersom noe tilsvarende skulle skje i Hviterussland ser svenske forsvarsanalytikere for seg et helt annet scenario. Og advarer samtidig mot at et slikt angrep trolig vil bli mye større og farligere enn angrepet på Krim.
– Man sender inn fallskjermtropper som tar over flyplasser, og fyller deretter på med soldater og utstyr på bakken, sier forsvarsanalytiker Jörgen Elfving til Aftonbladet.
Han mener elitesoldater vil utgjøre spydspissen i en slik operasjon som kan skje hurtig og overraskende. Beredskapen for denne styrker er høy og de kan forflyttes raskt til skarpe oppdrag utenfor landets grenser.
Elfving er pensjonert overløytnant i den svenske Försvarsmakten og tidligere sjef for Arméns etterretningsskole. Han er dessuten ekspert på russisk krigføring. Elfving tror et russisk lynangrep vil minne om invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968.
– Velger man en militær operasjon vil man ha den avklart så raskt som mulig for å stille vestmaktene i en situasjon med fait accompli, sier forsvarsanalytikeren til Aftonbladet.
«Fait accompli» betyr at det oppstår en overrumplende situasjon som i løpet av svært kort tid er av en slik karakter at den vanskelig eller umulig kan omgjøres.
Les også: Russisk atomubåt seiler langs norskekysten
I Sverige følges nå utviklingen i Hviterussland nøye. Smeller det der, vil det kunne få betydning for hvordan svenske myndigheter vil forholde seg til Russland fremover, forklarer militær analytiker Jörgen Elfving.
Sverige frøs tirsdag også bistand til prosjekter der statlige aktører i Hviterussland har en aktiv rolle, melder nyhetsbyrået TT.
– Vi ser nå et regime som ikke nøler med å ta i bruk alle redskap mot sin egen befolkning, sier Sveriges utviklingsminister, Peter Eriksson.
FNs sikkerhetsråd diskuterte tirsdag motstanden mot utfallet av presidentvalget.
– Sikkerhetsrådet har en nøkkelrolle i å forhindre voldelig konflikt og grusomheter. Forebyggende diplomati på alle nivå er av den ytterste konsekvens for å hindre at dette utvikler seg til voldelig konflikt, sa Estlands utenriksminister Urmas Reinsalu.
Hun oppfordrer Sikkerhetsrådet til å ta en aktiv rolle i situasjonen i Hviterussland.
VIDEO:Putin skryter av nye supervåpen
