EUs medlemsland anerkjenner ikke valgresultatet i Hviterussland

EU-landene anerkjenner ikke valgresultatet i Hviterussland og er klar til å være med på «en fredelig demokratisk maktoverføring i landet».

– Valget som ble holdt 9. august var verken fritt eller rettferdig. Det oppfylte ikke internasjonale standarder, og vi kan ikke akseptere det resultatet myndigheten har presentert, sa Michel på en pressekonferanse etter det hasteinnkalte videomøtet. sier EU-president Charles Michel etter et videotoppmøte om utviklingen i landet.

Varsler sanksjoner

Både EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen og Tysklands statsminister kom med lignende uttalelser. De var også samstemte i sin fordømmelse av volden mot dem som har demonstrert etter valget.

– Vi kan ikke akseptere at de som står bak volden, ikke blir straffet, understreket EU-presidenten.

– Vi vil innføre sanksjoner mot en rekke personer som har stått bak vold mot demonstranter og valgfusk, tilføyer Michel.

Von der Leyen understreket at sanksjonene skal rettes mot spesifikke personer og ikke skal ramme det hviterussiske folket. Hun oppsummerte møtet i tre tydelige beskjeder fra EU til befolkningen i det østeuropeiske landet:

– Vi står sammen med folket, som vil ha grunnleggende frihet og demokrati. Vi vil innføre sanksjoner mot dem som har ansvar for vold, undertrykking og forfalskning av valget. Og vi vil være der for det hviterussiske folket og er klar til å være med på en fredelig overføring av makten og en dialog mellom myndighetene og opposisjonen, sier Von der Leyen.

Må avgjøres lokalt

De to EU-lederne understreket også at demonstrasjonene i Hviterussland ikke handler om geopolitikk og ikke er rettet mot andre land.

– Demonstrasjonene handler om folks rettigheter og deres legitime rett til å bestemme hvilken retning landet skal ta i fremtiden. Dette er noe som må avgjøres i Hviterussland av folket i Hviterussland, sa von der Leyen.

– Folk vil ha en endring, og de vil ha den nå. De krever at de som er arrestert ulovlig, slippes fri og at de ansvarlige stilles for retten. Der vil ha forsamlingsfrihet, demokrati og nye valg.

Michel påpekte at et sterkt sivilsamfunn og frie medier er avgjørende, og von der Leyen lovet 1 million euro i støtte til nettopp disse sektorene.

– Vi skal også gi 2 millioner i støtte til ofrene for undertrykkelse og statlig voldsutøvelse, og vi frigir 50 millioner euro i koronastøtte, kunngjorde hun etter onsdagens møte.

Protester

Enorme protester brøt ut i Hviterussland etter presidentvalget 9. august, da valgkommisjonen utropte Aleksandr Lukasjenko til vinner med 80 prosent av stemmene.

Flere tusen er arrestert i forbindelse med demonstrasjonene. Flere hundre er såret av politiets batonger, gummikuler, og sjokkgranater, og minst tre demonstranter har mistet livet. Onsdag begynte myndighetene igjen å pågripe demonstranter.

Samme dag opplyste helsedepartementet at en familiefar døde på sykehus i byen Brest etter demonstrasjoner der. Familien sier til det uavhengige nettstedet Tut.by at han ble skutt i hodet av politiet under en demonstrasjon.

Opposisjonsleder Svetlana Tikhanovskaja har fra sitt eksil i Litauen bedt EU om ikke å anerkjenne valgresultatet.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden