Robert Mood frykter atomvåpen igjen skal brukes i krig

<p>USA har omtrent 150 atombomber i Europa. De fleste er av typen B61. Bilde er av bombeflyet B-2 Spirit idet det slipper en B61-11 under en test på slutten av 90-tallet. Foto: REUTERS/ USAF/ John Lasky</p>
USA har omtrent 150 atombomber i Europa. De fleste er av typen B61. Bilde er av bombeflyet B-2 Spirit idet det slipper en B61-11 under en test på slutten av 90-tallet. Foto: REUTERS/ USAF/ John Lasky

75 år etter Hiroshima, mener Røde Kors-leder Robert Mood sjansen for at atomvåpen igjen vil bli brukt er stor. Han ber Norge slutte seg til atomvåpenavtalen.

– Røde Kors mener at det rett og slett er en forbrytelse mot menneskeverdet å tenke seg å bruke et våpen som dreper så mange uskyldige uten mål og mening, sier Mood til NTB.

Han forteller at hjelpeorganisasjonen var blant de første som besøkte Hiroshima, kun tre uker etter at amerikanerne hadde sluppet atombomben Little Boy over byen. Rundt 140.000 mennesker mistet livet i angrepet, og i et telegram beskrev Røde Kors-delegaten Fritz Bilfiger grusomme scener der overlevende led med store skader fra eksplosjonen og strålingen.

– Det er et områdevåpen som ble tiltenkt brukt på store befolkningskonsentrasjoner. I dag er det jo et forferdelig folkerettsbrudd hvis man skulle finne på å gjøre noe sånt, understreker Mood.

Lettere å bruke

Mood har bak seg lang fartstid som blant annet generalinspektør for Hæren, sjef for FNs observatørstyrke i Syria og sjef for FNs observatørkorps i Midtøsten. Han ble i 2014 utnevnt til generalløytnant og sjef for Den norske militærmisjonen ved Nato i Brussel.

Pensjonert generalløytnant Robert Mood, nå Røde Kors-president og generalløytnant, mener atomvåpen har utspilt sin strategiske rolle, samtidig som risikoen for at de igjen kan bli brukt er stor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixFoto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Pensjonert generalløytnant Robert Mood, nå Røde Kors-president og generalløytnant, mener atomvåpen har utspilt sin strategiske rolle, samtidig som risikoen for at de igjen kan bli brukt er stor. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixFoto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Nå mener han teknologiske, militære og politiske endringer gjør at det haster å øke innsatsen i arbeidet for en atomvåpenfri verden.

– Risikoen for at atomvåpen på nytt kan bli tatt i bruk øker, sier han.

Årsaken er at våpnene både er blitt mindre, lettere å bruke og at det er blitt enklere å sikte mot spesifikke mål. Samtidig er det ikke lenger kun lands øverste politiske ledere, som statsminister eller president, som sitter med atomknappen. Nå har militære ledere også mulighet til å avgjøre om de vil bruke atomvåpen mot fiendtlige mål.

– Beslutningsmyndigheten er på et lavere nivå, sier Mood.

– Urovekkende

Samtidig mener han det internasjonale politiske landskapet er preget av usikkerhet, spenninger og konflikter, mens det mangler aktører som kan påta seg lederskapet i arbeidet mot atomvåpen.

– Det er urovekkende at de internasjonale institusjonene ikke viser det kraftfulle lederskapet som trengs for å ta et oppgjør med hele tankegangen og få på plass bindende, internasjonale nedrustningsavtaler og kvitte oss med hele atomvåpenspøkelset, sier Mood.

Utspilt sin strategiske rolle

Nå håper han land som Norge vil vise større engasjement i arbeidet og slutte seg til FNs atomvåpenavtale fra 2017.

– Etter mitt syn er det ingen motsetning i å være Nato-medlem og gå inn for et forbud mot atomvåpen, sier Mood, som også mener masseødeleggelsesvåpenet har utspilt sin rolle som et godt strategisk redskap i krig.

Tidligere motvirket våpenets store og ukontrollerbare skadepotensial at land tok dem i bruk. Trusselen om total gjensidig ødeleggelse, den såkalte doktrinen om «Mutual Assured Destruction» (MAD), bidro også til at atomvåpenmaktene avskrekket hverandre fra å ty til våpenet.

– Forunderlig at noen tviholder på denne ideen

Men Mood mener at mindre og mer anvendelige bomber, og at beslutningen om å bruke dem kan tas på et lavere nivå, har gjort at MAD-doktrinen at utspilt sin rolle.

– Med min militære bakgrunn, så er det litt forunderlig at noen tviholder på denne ideen. Fordi det er veldig vanskelig å se at denne typen våpen i det hele tatt skulle ha en strategisk verdi, understreker han, og legger til:

– Oppfordringen fra Røde Kors er krystallklar: Norge bør slutte seg til dette arbeidet med stor kraft og bli en del av avtalen.

VIDEO: Dette skjer når en atombombe går av i verdensrommet

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden