Komplett våpenhvile innledet i Ukraina

Våpenhvileavtalen, som er cirka den tjuende i rekken, ble i forrige uke forhandlet fram av Ukraina, Russland og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Dermed er det igjen håp om at det vil være mulig å få en slutt på den over seks år lange krigen mellom ukrainske regjeringsstyrker og østukrainske, russiskstøttede separatister i regionene Donetsk og Lugansk.

Avtalen trådte i kraft rett etter midnatt mandag, og mandag formiddag meldte representanter for den selverklærte folkerepublikken Donetsk at det så langt ikke er registrert brudd på avtalen.

Avtalen innebærer at all bruk av våpen, også lette håndvåpen, er forbudt.

De østukrainske separatistene grep til våpen i 2014 etter at massedemonstrasjoner i hovedstaden Kiev tvang landets daværende russiskvennlige president til å gå av og flykte til Russland.

Det er gjort en rekke tidligere diplomatiske forsøk for å få slutt på kampene, men våpenhvileavtalene har aldri vart lenge nok til at de har banet vei for fredsforhandlinger.

Putin anklager Ukraina

Tyskland og Frankrike har spilt en sentral rolle i å få slutt på krigen, og i desember ble det for første gang arrangert et fysisk møte mellom Russlands president Vladimir Putin og hans ukrainske motpart Volodymyr Zelenskyj. Det fant sted i presidentpalasset i Paris.

Søndag snakket de to lederne sammen på telefonen. Ifølge både regjeringen i Kiev og Moskva diskuterte de to en politisk løsning på konflikten. Begge parter skal dessuten ha hyllet forsøkene på å få slutt på kampene.

Men i uttalelsen fra Kreml står det også at Putin ba Zelenskyj sørge for at Ukraina retter seg etter tidligere fredsplaner, ikke bare verbalt, men også i handlinger. Han skal ha uttrykt bekymring for Zelenskyjs nylige uttalelse om at deler av fredsplanen vil kunne reforhandles, samt for Ukrainas beslutning om å holde regionale valg senere i år, noe som ifølge russerne er i strid med Minsk-avtalen, som ble forhandlet fram i 2015.

Paven ba for fred

Pave Frans er blant dem som nå håper på fred i Øst-Ukraina. Under bønnen han holdt på Petersplassen søndag, ba han om at den nye våpenhvilen vil vare.

– Bare på denne måten vil det være mulig å gjenoppbygge tilliten og legge grunnlaget for en forsoning som det er stort behov for og som befolkningen har ventet lenge på, sa han.

Om lag 13.000 mennesker er blitt drept i krigen, ifølge FN-anslag.

Russland har gang på gang avvist at landet har vært direkte involvert, men vestlige land og Nato mener de har bevis på det motsatte.

Nytt toppmøte?

Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president Emmanuel Macron har sagt at de ønsker å bringe Putin og Zelenskyj tilbake til samme bord.

Samtidig opprettholdes presset mot Russland. Tysklands utenriksminister Heiko Maas avviser i et intervju med Rheinische Post mandag president Donald Trumps ønske om å la Russland få delta i møtene med den såkalte G7-gruppen, som består av verdens sju største økonomier. Begrunnelsen er at russerne ikke gjør nok for å løse konflikten i Ukraina og på Krim-halvøya.

Russland ble kastet ut av den daværende G8-gruppen i 2014, etter at landet annekterte Krim-halvøya i Ukraina. Trump åpnet i forrige måned for å invitere Russland igjen, skriver Reuters.