Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
44 f.Kr. var et dramatisk år i Middelhavets historie. Generasjoner med uro og ustabilitet nådde sitt klimaks da den selvutnevnte diktatoren Julius Cæsar ble drept av en gruppe senatorer. Med drapet kom illevarslende tegn. Oldtidens forfattere beskrev det mørke uåret som fulgte:
«For hele det året var solskiven blek og stod opp uten glans, og den varme den sendte ut, var uvirksom og svak. Luften ble mørk og tung, fordi solvarmen ikke hadde kraft til å trenge igjennom den. Frukten ble ikke mer enn halvmoden, før den skrumpet og visnet på grunn av det kalde været.»
Borgerkrig satte fyr på det mektige Romerriket. I det greske Egypt stanset den årlige Nil-flommen nesten helt opp. Da støvet la seg og blodet størknet, hadde romernes rike endret karakter. Fra republikanske røtter kom nå eneveldige keisere til å styre supermakten, og med det endre historiens gang.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenNå mener en ny studie at de voldsomme omveltningene dels skyldes en uventet kilde: et vulkanutbrudd på andre siden av kloden.
Funnene er publisert i Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS).
Historikere og forskere har lenge mistenkt at et vulkanutbrudd preget Middelhavets bredder på denne tiden, men inntil nå har det ikke vært mulig å si hvor og når.
Et internasjonalt forskerteam, ved å granske en rekke kilder, mener nå de har funnet forklaring på den hittil uforklarlige kuldeperioden. Blant de viktigste bevisene, er analyser av dype kjerner fra grønlandsisen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVulkansk aske fra forskjellige kilder har ulike «signaturer», som speiler sammensetningen av bergarter fra området det smalt i. Ved å analysere askelagene i iskjernene, klarte de spore opphavskilden til den fjerne vulkanen Okmok, i dagens Alaska.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er noen utbrudd som er kinkige, forklarte medforfatter Gill Plunkett til New York Times.
– I Okmoks tilfelle fins det ikke lignende.
Les også: Fimbulvinteren er ikke en myte
Okmok ligger i den øygruppen Auletene, som buer seg langt sørvestover fra det alaskiske fastlandet, som perler på en snor.
Forskerne mener å ha funnet bevis på at vulkanen hadde et toårig megautbrudd som begynte i 43 f.Kr., og som pumpet ut nok aske og røyk i atmosfæren at klimaet ble betydelig påvirket.
(Saken fortsetter under)
– Utbruddet anses som en av de største vulkanutbruddene de siste 2500 årene. Ved å bruke iskjerneprøvene, klimamodeller og historiske skrifter er vi ganske sikre på at utbruddet er forbundet med de voldsomme klimaendringene merket rundt Middelhavet og i Roma, sier professor Jørgen Peder Steffensen.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan er ekspert på is, klima og geofysikk ved Niels Bohr-instituttet ved Københavns universitet, og en av forskerne bak oppdagelsen. Instituttet har siden 1980-årene forsket på «Cæsar-vulkanen».
Studien er et bredt akademisk samarbeid som ved hjelp av historikere og andre forskere har hentet inn klimadata fra hele kloden.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet er gjennom disse dataene, som innbefatter årringer fra skandinaviske, østerrikske og californiske trær, samt kinesiske huler, at forskerne mener de har funnet bevis på at Okmok-vulkanen antageligvis er den skyldige.
Den alaskiske vulkanen forårsaket ifølge studien noen av de kaldeste årene på 2500 år for folk på den nordlige halvkule.
Klimamodellene forskerne brukte viste at den romerske gradestokken må ha vist sju grader lavere temperatur enn vanlig, sommeren og høsten etter utbruddet.
Artikkelen fortsetter under annonsenBeregningene viser også hvordan vind- og regnmønstre brått endret seg.
Enkelte områder kan ha blitt dynket i fire ganger så mye regn. Samtidig flyttet monsunene seg unna det etiopiske høylandet, noe som kvelte de rytmiske og livsviktige Nil-flommene.
– Historiske beretninger beskriver hvordan vått og ekstremt kaldt vær førte til ringe innhøstinger, samt hvorvidt Nilen brøt ut av sine bredder – noe som ødela avlinger og førte til hungersnød – og som alt samstemmer med våre funn, sier Steffensen.
Forskerne påpeker at en rekke faktorer bidro til at den romerske republikken og det greskstyrte Egypt falt, men de mener at Okmok må ha spilt en umiskjennelig stor rolle.
De nye funnene håper forskerne kan være med på å fylle inn noen av glippene i våre historiebøker, samt gi oss bedre kunnskap om hvordan vulkanutbrudd påvirker menneskelige samfunn.
Saken er opprinnelig publisert på forskning.no
