Dronning Elizabeth ble ikke informert før Australias statsminister ble avsatt

<p>Generalguvernør John Kerr forsikret seg om at han hadde fullmakt til å avsette den australske statsministeren i 1975, men mente det var best å ikke informere dronning Elizabeth om det som var i ferd med å bli gjort i hennes navn. Arkivfoto: Alastair Grant / AP / NTB scanpix</p>
Generalguvernør John Kerr forsikret seg om at han hadde fullmakt til å avsette den australske statsministeren i 1975, men mente det var best å ikke informere dronning Elizabeth om det som var i ferd med å bli gjort i hennes navn. Arkivfoto: Alastair Grant / AP / NTB scanpix

Da statsminister Gough Whitlam ble avsatt av dronning Elizabeths representant i Australia i 1975, var monarken ikke informert på forhånd.

Flere australiere ble tatt på sengen da generalguvernør sir John Kerr grep inn i den fastlåste politiske posisjonen og avsatte regjeringen og Whitlams Labor-regjering og satte inn opposisjonen i stedet.

Whitlam ble avsatt da han ikke klarte å få parlamentet til å vedta et nytt budsjett, men heller ikke ville skrive ut nyvalg. Mange var ikke klar over at dronningens representant hadde myndighet til å kaste regjeringen, skriver BBC.

En rekke brev som nylig ble frigitt etter en høyesterettsdom i Australia, viser at Kerr hadde forsikret seg om at han formelt hadde rett til å bytte ut regjeringen. Men det kommer også fram at han mente det var «bedre om Hennes Majestet ikke vet» hva som var i ferd med å skje, ifølge brevvekslingen mellom ham og dronningens sekretær.

Anklager om kupp

Den britiske monarken er Australias statsoverhode, men løsningen på krisen for 45 år siden er fortsatt en av de mest kontroversielle hendelsen i landets politiske historie.

Noen kalte det et «konstitusjonelt kupp» og misbruk av kongelig privilegium. Andre var derimot fornøyd med skiftet, og Malcolm Frasers midlertidige regjering fikk et solid flertall i valget noen uker senere.

Avsettelsen av Whitlam førte også til demonstrasjoner og krav om at Australia skulle bli en republikk og bryte de formelle juridiske båndene til Buckingham Palace. I 1999 gikk australierne til folkeavstemning om det spørsmålet, men valgte å beholde det konstitusjonelle monarkiet, altså samme statsform som i Norge.

Debatt og rettssak

I tiårene som fulgte Whitlams avsettelse har jurister og akademikere vært uenige om hvorvidt dronningen, via sin stedfortreder, hadde lov til å gå over hodet på Australias folkevalgte. Håpet var at frigivingen av korrespondansen mellom slottet i London og representanten i Canberra skulle kaste nytt lys over det som skjedde.

Nasjonalarkivet i Australia har oppbevart de rundt 200 brevene siden 1978, og etter planen skulle de vært frigitt etter 31 år. I stedet måtte det flere rettsrunder til, fordi brevene ble regnet som en del av dronningens personlige korrespondanse og dermed kunne unndras offentligheten.

I mai vant historieprofessor Jenny Hocking fram i høyesterett med sitt krav om at brevene skulle bli offentliggjort, og tirsdag ble de endelig lagt fram.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden