Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det var her i Cúcuta, på grensa mellom Colombia og Venezuela, at den da 28 år gamle Humberto López ble migrant, for to år og noen måneder siden. 4,7 millioner mennesker fra Venezuela har forlatt hjemlandet i løpet av de siste årene på grunn av den politiske og økonomiske krisa i landet.
Nå står Humberto her igjen. Mange håp, drømmer, utfordringer og fiaskoer senere.
Den nå 30 år gamle venezuelaneren har bodd i byen Pitalito, som ligger i den sørvestlige delen av Colombia, med kona Misarkris Robles og deres to døtre, Angelina og Francesca. Her jobbet han med å selge kjøtt, men da det ble erklært nasjonal lockdown i Colombia ble alt mye vanskeligere for han og familien.
– Firmaet jeg jobbet i stengte, og jeg ble arbeidsløs. Dermed kunne jeg ikke betale husleien og de faste utgiftene, og jeg fikk problemer med utleieren. Til slutt bestemte han seg for å kaste meg ut. Jeg kunne ikke gjøre annet enn å gå min vei.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Opposisjonsleder i Venezuela hudfletter høyesterettsoppnevnt valgkommisjon
Og det var bokstavelig talt det Humberto og familen gjorde – på samme måte som mange andre landsmenn. Det tok han og Misarkris nesten en måned å gå til Cúcuta, som ligger over 1000 kilometer lenger nord. Hver med en datter på armen.
Han er forberedt på at det ikke blir lett i Venezuela heller.
– Det blir ikke lett, men det er den eneste løsningen. Vi havner ikke på gata. Vi kommer nok ikke til å få det fantastisk, men vi kommer til å ha det en liten smule bedre, for der må vi ikke betale husleie. Jeg har en jobb som venter på meg i delstaten Carabobo, der jeg kommer fra, sier Humberto.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOlga Sarrado er UNHCRs talsperson for Venezuela. Hun er bekymret over situasjonen som får venezuelanerne til å ønske å vende hjem.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Coronavirus diskriminerer ikke, vi kan alle bli smittet. Forskjellen er hva slags konsekvenser det kan få for dem som blir smittet og syke. Og siden venezuelanere allerede var i en sårbare situasjon før pandemien, så blir alt mye vanskeligere for dem, sier Olga Sarrado.
Les også: Venezuela forlenger restriksjoner
UNHCR, FNs høykommissær for flyktninger, har etablert en egen teltleir i Cúcuta for å huse noen av de flere tusen venezuelanerne som hele tiden venter på å reise inn i Venezuela.
Humberto oppholdt seg tre uker i Cúcuta, sammen med flere hundre andre venezuelanere som også hadde vendt nesa mot hjemlandet igjen på grunn av coronakrisen, ifølge Colombias migrasjonsmyndigheter. Myndighetene i Venezuela tillater at 1200 personer kan krysse grensa ved Cúcuta hver uke.
Det er første gang siden 2015 at antallet venezuelanere i Colombia er falt. Ifølge Colombias migrasjonsmyndigheter har 81 000 venezuelanere som var bosatt i Colombia, reist tilbake til Venezuela i forbindelse med korona-nedstengning. Det utgjør vel fire prosent av de knapt 1,8 millioner venezuelanere som var bosatt i Colombia da landet ble rammet av pandemien.
Artikkelen fortsetter under annonsenColombianske myndigheter anslår at det fortsatt er 30 000 venezuelanske borgere i Colombia som venter på å komme hjem til Venezuela.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Valget i Venezuela avholdes 6. desember
Nå er Humberto og familien kommet tilbake til Venezuela og er i karantene i grensebyen Táchira.
– Det første jeg vil gjøre når jeg ser familien min, er å gi dem en klem. Jeg har ikke med meg noe til dem, for alt ble frastjålet meg på veien. Men bare det å få være sammen med familien, gjør det hele verdt det, selv om jeg kommer til å lide nød. Jeg har ikke sett dem på tre år, forteller López.
En undersøkelse offentliggjort i Ecuador nylig, gjort av den frivillige organisasjonen Alas de Colibrí og to andre organisasjoner, viser at 83 prosent av venezuelanerne i Ecuador jobber i uformell sektor.
Ifølge UNHCR er den regionale tendensen den samme.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe fleste har vært svært hardt rammet av de lange nedstengningene i landene, forteller lederen av Alas de Colibri.
– De er de første til å få sparken. De jobber uformelt, uten kontrakter. Og når man blir arbeidsløs og ikke kan betale husleie, blir man kastet på gata. Selv om det ikke er tillatt i en nødsituasjon som nå, så skjer det i stort omfang, forteller Daniel Rueda.
Undersøkelsen viser også at 43 prosent av venezuelanere i Ecuador ønsker å vende tilbake til Venezuela. Det bekreftes av en annen undersøkelse, fra det venezuelanske observatoriet for migrasjon (Observatorio Venezolano de Migración) OVM, offentliggjort i slutten av mai. Den viser at 31 prosent av venezuelanske migranter tenker på at vende hjem. Den viser også at fire av ti venezuelanske flyktninger og migranter har mistet jobben under lockdown, og to av tre er avhengige av donasjoner for å få mat.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Flere navn på EUs sanksjonsliste mot Venezuela
En annen bekymring er diskrimineringen, som var et problem før pandemien, men er blitt verre på grunn av krisen.
I Ecuador har det lenge vært et alminnelig syn på landeveiene. Los Caminantes. De vandrende. Med skolesekker på ryggen og litt oppakning går de langs hovedveiene. Venezuelanere på vei sørover i håp om ei framtid. Koronaviruset har nå fått mange til bokstavelig talt å skifte retning. Skritt for skritt går de nordover igjen. Hvor vilkårene virker bitte litt mindre harde.
Grensa mellom Ecuador og Colombia har vært stengt siden nedstengningen tok til. Det betyr ikke at folk ikke krysser grensa, men at de gjør det illegalt, i hendene på smuglere, hvilket innebærer en stor utgift og risiko. Myndighetene anslår at rundt 300 personer daglig krysser grensa illegalt.
Artikkelen fortsetter under annonsenI Cúcuta møter vi også en mann som har vandret hele den lange veien fra Ecuador. Han forteller at han jobbet som selger i busser. Det gikk godt nok til at han kunne forsørge familien sin. Men da det ble innført lockdown i Ecuador i mars og bussene sluttet å sirkulere, mistet han jobben sin. Det tok han 36 dager å gå til Cúcuta.
– Det har vært en kamp, jeg har sovet på gata og vært sulten. Likedan som alle de andre, sier han. Han er bekymret over om han får komme inn i Venezuela.
– Jeg har hørt at vi ikke er velkomne, fordi vi har begått landsforræderi ved å reise. Men vi er jo nødt til å finne mat et eller annet sted, er vi ikke? Jeg har dratt hit med håpet om å få meg en jobb i Venezuela.
Artikkelen fortsetter under annonsenEksperter mener strømmen av venezuelanere som vender tilbake, er syklisk.
– Det forventes at de aller fleste som kommer tilbake til Venezuela, bare vil oppholde seg der i kort tid, og så snart det blir mulig vil de reise igjen, mener Rachel Smidtke, fra organisasjonen Refugees International.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet samme forventer Colombias migrasjonsmyndigheter. I en melding nylig regner de med at 80 prosent av de hjemvendte venezuelanerne i løpet av de neste månedene vil reise tilbake til Colombia – i følge med en annen person.
Det er også hva Humberto har planer om at gjøre, forteller han.
– Så får vi vente på at pandemien går over, og se om vi kan vende tilbake til Colombia for å fortsette med å jobbe. Eller, hvis det er stabilt i Venezuela, å bli der. Alt avhenger av hvordan denne pandemi-galskapen utvikler seg.
Saken er først publisert på Bistandsaktuelt.no
