Sultkatastrofe kan følge coronaviruset

Den britiske hjelpeorganisasjonen skriver i en ny rapport at «konflikt, klimakrisen, ulikhet og et ødelagt matsystem gjør at flere millioner mennesker lever i, og dør av, sult hvert år», og at flere faktorer nå forverrer problemene.

Utbredt arbeidsløshet og økonomisk nedgangstid gjør sammen med vansker med produksjon i jordbruket som følge av sykdom og nedstengninger, og vansker med å få distribuert nødhjelp, at stadig flere går sultne, ifølge rapporten.

Verdens matvareprogram WFP anslår at antall mennesker i sultkrise i landene der organisasjonen opererer vil øke til 270 millioner innen året er omme som følge av pandemien. Det er en økning på 82 prosent siden 2019, og betyr at mellom 6.000 og 12.000 mennesker kan dø av sult hver dag, ifølge Oxfam.

Oxfam peker ut ti særdeles sårbare land og områder, flere av dem i Afrika.

Sudan, Sør-Sudan og Etiopia, i tillegg til i de vestafrikanske Sahel-landene Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger, Tsjad, Senegal og Nigeria, har alle krisepotensial, ifølge organisasjonen.

Dobling av sult i Sudan

I Sudan, som lenge har vært preget av konflikt, uro og fattigdom, har antallet barn som står overfor ekstrem sult doblet seg på grunn av pandemien.

«1,1 millioner barn går sultne mens landet står overfor sin verste matkrise de siste årene», skriver Redd Barna i en pressemelding.

En kombinasjon av stigende matpriser, inflasjon og tap av jobber som følge av covid-19 gjør at 9,6 millioner sudanere nå ikke vet hvor det neste måltidet skal komme fra, skriver organisasjonen.

– Allerede før denne pandemien slet familier med følgene av flere tiår med konflikt, manglende utvikling og en svak økonomi. Nå er livene deres enda vanskeligere. Folkene våre møter flere og flere foreldre hver dag, som sliter med å få mat på bordet til familiene sine, sier Redd Barnas Sudan-sjef Arshad Malik.

FN med flyktningadvarsel

For Afrikas flyktninger er situasjonen like mørk.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og WFP advarer om at flere millioner flyktninger på kontinentet kan miste tilgangen på mat.

– Mens situasjonen blir stadig verre for alle, forsterkes krisen for flyktninger, som har null og niks til å dempe fallet, sier WWP-sjef David Beasley.

– Når ting er på sitt beste, lever flyktninger i trange kår, sliter med å få oppfylt basisbehovene og de har ofte ikke noe annet valg enn å være avhengige av ekstern hjelp for å overleve, forklarer han videre.

FN og WFP sier de nå i flere land sliter med leveringskjeden på grunn av import- og eksportrestriksjoner, og at pengemangel fører til at de har måttet redusere støtten til flyktninger.

Kriserammede land

De resterende landene på Oxfam-lista er Jemen, Afghanistan, Venezuela, Syria og Haiti, land som i likhet med flere andre på lista allerede før pandemien var rammet av en eller annen form for krise.

Oxfam trekker fram at kun 24 prosent av pengene som trengs for å gjennomføre FNs plan for den globale responsen til koronakrisen er på plass.

«Herunder er kun 9 prosent av finansieringen som trengs for å takle den økte usikkerheten rundt mattilførsel», heter det i rapporten.

Ifølge Oxfam er det i Jemen, der 53 prosent av befolkningen i 2019 sto i hungersnød, har WFP måttet halvere rasjonene for 8,5 millioner mennesker nord i landet. Unicef varslet i en rapport i juni at opptil 2,4 millioner barn kan presses til randen av sult i landet.

I Afghanistan, der andelen er 37 prosent, har kun 6 prosent av de totalt 60 millioner dollarene, tilsvarende om lag 600 millioner kroner, som trengs for å sikre mattilgang under krisen, kommet inn.

Nye sårbare land

Landene og områdene på Oxfam-lista rommer i dag 65 prosent av verdens sultrammede. Men organisasjonen advarer også om skummel utvikling i flere nye land.

«Mellominntektsland som India, Sør-Afrika og Brasil har raskt stigende sultnivå, da millioner av mennesker som så vidt klarte seg, nå har blitt vippet over kanten av pandemien», heter det i rapporten.