Philippsburg atomkraftverk i Tyskland. Denne ble jevnet med jorden den 14. mai. Foto: Reuters / NTB scanpix
EU skal drøfte om atomkraft er «grønn»
Et ekspertpanel har fått i oppdrag om å undersøke om atomkraft er grønn nok til å satses på, for å gjøre samfunnet utslippsnøytralt.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Er atomkraft bærekraftig eller ikke? Snart vil vi få svaret. I alle fall ifølge EU. Konklusjonen vil få konsekvenser i hvor stor grad atomkraft skal være med på å gjøre Europa utslippsfritt.
«Kjernekraft er allment akseptert som en energikilde med lite karbonutslipp, men det er forskjellige meninger om spesielt miljøkonsekvensene av atomavfall», skriver EU-kommisjonen i et «spørsmål-svar» dokument datert den 10. juni.
Derfor skal EUs vitenskapspanel, «Joint Research Centre» (JRC) vurdere saken, og EU legger ikke skjul på at dette er et følsomt tema:
«Troverdigheten til vurderingen er essensiell. Den skal være vitenskapelig uttømmende, gjennomsiktig og balansert. Ikke minst skal den reflektere prinsippet om teknologinøytralitet», skriver kommisjonen.
Teknologinøytralitet betyr at en type fornybarteknologi ikke skal favoriseres i vurderingen fremfor et annet, så lenge den oppfyller satte kriterier av EU.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Dette viser at de har tatt anbefalingene om å la eksperter se på saken seriøst, sier Yves Desbazeille, generalsekretær i interesseorganisasjonen for kjernekraftbedrifter, Foratom.
Svaret kommer i 2021, men kjernekraftbransjen presser på for å få svaret raskere, slik at de kan konkurrere om midler til fornybarsatsing.
Dyrt med fornybart
Atomkraft, eller kjernekraft, er blitt en hodepine for EU-politikere. Utfasing av fossile, men stabile kraftverk drevet av kull, olje og gass og økt satsing på fornybare kilder, utfordrer stabiliteten i det europeiske kraftnettet, siden kraftproduksjonen er variabel.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Kjernekraft stabiliserer strømproduksjonen, men en tredjedel av EUs kjernereaktorer vil være i slutten av sin levetid i 2025 og land som Tyskland har bestemt seg for å fase ut alle som en.
Kostnaden av å fjerne flaskehalsene i det europeiske kraftnettet og opprette batterier, vil være på 1000 milliarder kroner hvert år, fram til 2045, ifølge bransjeorganisasjonen Eurelectric.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under videoen.
Se video: Her blir atomkraftverket jevnet med jorden:
Relevant for Norge
Grunnen til at atomkraft skal under lupen, er at i juni vedtok EU en ny forordning om bærekraftige investeringer, som har fått kallenavnet «Taxonomy regulation». Forordningen inneholder en «sjekkliste» for å se om en investering er bærekraftig eller ikke. Forordningen er antakelig EØS-relevant og vil altså gjelde for Norge.
Sjekklisten skal brukes til å bestemme blant annet hvilke energikilder det skal satses på for å gjøre EU utlippsnøytral innen 2050 og hvilke prosjekter får støtte fra EU. Et av kriteriene er at energikilden ikke påfører «betydelig skade» på målene om å:
- Minske klimaendringer
- Bærekraftig utnyttelse av vann og marine ressurser
- Overgang til sirkulærøkonomi
- Bærekraftig utnyttelse av vann og marine ressurser
- Hindre forurensing
- Beskyttelse og gjenoppretting av biomangfold og ekosystemer
Kjernekraftverk produserer mye vanskelig håndterbar avfall, og plasseres ofte ved vassdrag for å ha tilstrekkelig tilgang til kjøling. Derfor må fordelene med store mengder ren strøm og ulempene forbundet med risikoen for ulykker, vurderes opp mot hverandre.
