Tiden løper ut for barn i Jemen

Sju måneder-gamle Issa Ibrahim Nasser på helseklinikken i Deir Al-Hassi. Han veier kun tre kilo og i likhet med tusenvis av andre barn i Jemen er han utsultet. Foto: Issa Al-Rajhi / AP / NTB scanpix
Sju måneder-gamle Issa Ibrahim Nasser på helseklinikken i Deir Al-Hassi. Han veier kun tre kilo og i likhet med tusenvis av andre barn i Jemen er han utsultet. Foto: Issa Al-Rajhi / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Issa Nasser veier under tre kilo, nesten det samme som da han ble født for sju måneder siden. Han er blant barna som trues på livet under krigen i Jemen.

Han skulle egentlig veid dobbelt så mye. Den løvtynne huden er strukket stramt over skjelettet til den utsultede babyen.

Da krigen i Jemen brøt ut i 2014, ble faren, den 51 år gamle fiskeren Ibrahim Nasser, drevet på flukt fra landsbyen sin på grensen til Saudi-Arabia. Nå bor han og familien i landsbyen al-Hanabiya i Hajjah-provinsen, vest for hovedstaden Sana, og er fullstendig avhengige av nødhjelp.

Siden Issa ble født har de tilbrakt de fleste dagene i helsesenteret i Deir Al-Hassi, rundt 20 kilometer unna. Underbemannet og med manglende utstyr er helsesenteret ansvarlig for å gi behandling til over 50.000 personer som krigen har fordrevet fra hjemmene sine.

– De forteller meg at sønnen min er underernært. Du kan jo selv se tilstanden hans, sier faren.

Under en femdel av nødvendig bistand

Krigen i Jemen har så langt krevd 100.000 liv. Ifølge FN er det verdens verste humanitære katastrofe. Mer enn 3 millioner er internt fordrevet, og over to tredeler er avhengige av nødhjelp for å overleve.

Siden koronautbruddet har situasjonen ytterligere tilspisset seg. Det er så langt kun bekreftet 1.120 tilfeller av korona og 303 dødsfall. Det antas imidlertid å være store mørketall, og pandemien legger beslag på helsevesenets dyrebare ressurser.

Det største problemet er likevel at man i år også har sett et katastrofalt stup i bistanden.

FN har anslått at 32 milliarder kroner trengs for å møte de humanitære behovene i Jemen i år. Så langt har giverland og -organisasjoner kun bidratt med 18 prosent av summen, ifølge FNs kontor for samordning av humanitær hjelp.

WFP har halvert rasjonene

Svikten har gjort at bistandsorganisasjoner som Redd Barna har måttet redusere helsetilbudene sine dramatisk, sier organisasjonen i en pressemelding.

– I over fem år har millioner av barn kjempet en daglig kamp for å overleve. I år har vi sett ett sjokkerende fall på 80 prosent i helsetilbudet for barn, understreker Redd Barnas landdirektør i Jemen, Xavier Joubert.

– Folk møter på helseklinikkene bare for å oppleve at det ikke finnes nok ressurser til å hjelpe alle. I tillegg mangler leger og helsepersonell beskyttelsesutstyret de trenger for å gjøre jobben sin, legger han til.

I snitt må hver helseklinikk vise bort 450 mennesker i måneden. Rundt 207 av disse er barn som lider av dødelige sykdommer som kan behandles, som denguefeber og kolera.

Rammer barna

– Helsetilbud lider generelt, men det er barna som blir hardest rammet. Tusenvis av barn som trenger daglig hjelp, er nå i fare. Verden gjør ingenting, og bistanden er til og med redusert, mens barn dør, understreker Joubert.

Også andre nødhjelpsprogram blir rammet. Verdens matvareprogram (WFP) sier de har måttet halvere porsjonene de gir ut. Det er også varslet kutt i andre mattilbud, noe som vil påvirke rundt 260.000 alvorlig underernærte barn.

Totalt kan 2,4 millioner barn bli skjøvet til randen av sult innen utgangen av 2020. Dette er en økning på 20 prosent fra det nåværende tallet, advarte Unicef i slutten av juni.

Nok med seg selv

Krigen brøt ut etter at de jemenittiske houthi-opprørere i 2014 erobret store deler av nordlige Jemen. I mars 2015 satte Saudi-Arabia i gang en offensiv for å bekjempe opprørerne på vegne av president Abd-Rabbu Mansour Hadi, som nå lever i eksil i nabolandet.

Til tross for koronautbruddet har krigsherjingene ikke stanset. Den Saudi-Arabia-ledede koalisjonen opplyste 2. juli at den har innledet en ny offensiv mot houthi-opprørerne.

Helt siden krigen brøt ut har situasjonen vært prekær, men i kontrast til årets bistandsfall bidro giverland i fjor med 34 milliarder kroner. Fjorårets bistand kom i hovedsak fra andre land i regionen, inkludert Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.

I år har disse landene selv slitt med å håndtere koronaviruset og effektene av den lave oljeprisen som pandemien har ført til. I en slik situasjon blir bistanden til Jemen nedprioritert.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden