HRW: Sikkerhetsstyrker forverrer Sahels jihadistopprør

Human Rights Watch anklager forsvarsalliansen G5, bestående av Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad, for å stå bak krigsforbrytelser i Sahel. G5 møttes tirsdag 30. juni for å diskutere strategi med samarbeidspartner Frankrike, som også har tusenvis av soldater i regionen. Fra venstre til høyre: Generalsekretær for gruppen for fransktalende land, La Francophonie, Louise Mushikiwabo, Burkina Fasos president Roch Marc Kabore, Nigers president Mahamadou Issoufou, Frankrikes president Emmanuel Macron, Mauritanias president Mohamed Ould Cheikh El Ghazouani, Tsjads president Idriss Déby, Malis president Ibrahim Boubacar Keita, Spanias statsminister Pedro Sanchéz og den tsjadiske generalsekretæren i Den afrikanske union Moussa Faki etter G5-møtet i Mauritanias hovedstad Nouakchott. Foto: Ludovic Marin / Pool via AP / NTB scanpix
Human Rights Watch anklager forsvarsalliansen G5, bestående av Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad, for å stå bak krigsforbrytelser i Sahel. G5 møttes tirsdag 30. juni for å diskutere strategi med samarbeidspartner Frankrike, som også har tusenvis av soldater i regionen. Fra venstre til høyre: Generalsekretær for gruppen for fransktalende land, La Francophonie, Louise Mushikiwabo, Burkina Fasos president Roch Marc Kabore, Nigers president Mahamadou Issoufou, Frankrikes president Emmanuel Macron, Mauritanias president Mohamed Ould Cheikh El Ghazouani, Tsjads president Idriss Déby, Malis president Ibrahim Boubacar Keita, Spanias statsminister Pedro Sanchéz og den tsjadiske generalsekretæren i Den afrikanske union Moussa Faki etter G5-møtet i Mauritanias hovedstad Nouakchott. Foto: Ludovic Marin / Pool via AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Brutaliteten til statlige sikkerhetsstyrker i Sahel nærer rekruttering og støtte til jihadistopprørerne, mener Human Rights Watch.

Lederne for Burkina Faso, Mali, Mauritania, Niger og Tsjad, den såkalte G5-gruppen, vedtok sammen med alliansepartner Frankrike i januar en mer offensiv strategi i kampen mot jihadistene i vestlige Sahel, som siden 2012 har stått bak omfattende og voldelige angrep.

Tirsdag 30. juni samlet lederne seg i Mauritanias hovedstad Nouakchott for å evaluere resultatene av strategien.

Til tross for at angrepene har vedvart, understreket Frankrikes president Emmanuel Macron at forsvarsalliansen har oppnådd «spektakulære resultat», meldte AFP.

Alliansen anklages for krigsforbrytelser

Men menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW) er kritisk.

– Lokale ledere og militante islamister forteller meg at det er ønsket om hevn for utenomrettslige henrettelser og annen mishandling fra soldater og regimelojale militser som, i mer enn noen annen grad, driver rekruttering til de islamistiske bevegelsene, skriver HRWs regionleder for Sahel, Corinne Dufka, i den franske avisen Le Monde.

Hun understreker at hundrevis av grove overgrep og menneskerettighetsbrudd utført av statlige og statsstøttede sikkerhetsstyrker er dokumentert siden 2015.

I april drepte blant annet sikkerhetsstyrker i Burkina Faso 31 menn i byen Djibo nord i landet. I juni ble maliske sikkerhetsstyrker anklagd for å ha drept 43 landsbyboere.

Dufka påpeker at slike hendelser er krigsforbrytelser og gjør at sinte og sørgende ofre og etterlatte slutter seg til opprøret, som risikerer å spre seg videre til andre land og områder.

Millioner drevet på flukt

Opprøret har allerede hatt katastrofale konsekvenser i de rammede landene. Krisen regnes som den raskest voksende flyktningkrisen, og millioner av mennesker har blitt drevet på flukt av militante islamistiske opprørere, ifølge FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR.

– De pågående angrepene mot sivile i Sahel, som har lamslått livet i grensebyene og -områdene er ubegripelige, ufattelige. Folk blir fordrevet gjentatte ganger og trenger vår hjelp, understreket UNHCRs regionsleder for Vest- og Sentral-Afrika, Millicent Mutuli i juni.

De involverte jihadistgruppene kan både knyttes til IS og til al-Qaida. I tillegg til å stå bak direkte angrep på sivile nærer de også opp under konflikter mellom etniske grupper i regionen.

Frankrike planlegger nå ytterligere å tyrke tilstedeværelsen sin i regionen, hvor det allerede er utplassert 5.000 franske soldater. Den afrikanske union AU skal bidra med 3.000 soldater. Det skal også sendes 400 europeiske spesialstyrker, som en del av operasjon Takouba, opplyser HRW.

Mandag 29. juni vedtok FNs sikkerhetsråd også å forlenge FNs fredsbevarende operasjon MINUSMA i Mali i enda ett år. Operasjonen består av 13.000 soldater, ifølge AFP.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden