2/3 nyhetssaker om demonstrasjoner fokuserer på vold

En mann roper til politiet under en demonstrasjon mot rasisme i Washington 23. juni, etter politidrapet på George Floyd i Minneapolis, USA, 25 mai.
En mann roper til politiet under en demonstrasjon mot rasisme i Washington 23. juni, etter politidrapet på George Floyd i Minneapolis, USA, 25 mai. Foto: Jacquelyn Martin/AP/NTB scanpix

I sosiale medier handler de mest populære nyhetene om protester oftest om vold og sammenstøt mellom politi og demonstranter.

Hver eneste uke er det noen som protesterer for eller mot noe et eller annet sted i verden.

Vold, sammenstøt, følelser eller årsaker – en nyhetssak kan løfte fram ulike sider ved en demonstrasjon.

Halvparten av gangene forteller mediene om innholdet i og årsakene til protestene, ifølge en internasjonal gruppe forskere.

De undersøkte 1400 nyhetssaker delt i sosiale medier i 2014. Sakene var på engelsk eller spansk, men kom fra alle verdensdeler.

To av tre slike saker handler mest om vold eller opptøyer som plyndring, eller sammenstøt mellom demonstranter og politi.

Hver femte sak fokuserer på følelser eller dramatikk. Summen blir mer enn hundre prosent fordi sakene kan ha flere perspektiver samtidig.

Intervjuer demonstranter og politi

Nyhetene var blant de mest delte på Facebook eller Twitter og kom både fra redaksjonelle medier, medier som kaller seg alternative og er drevet av for eksempel aktivister, og nettsteder som ikke oppgir noen spesiell tilhørighet.

Redaksjonelle medier som BBC eller CNN forteller mest om volden og konfrontasjonene ved demonstrasjonene. Aktivister og alternative medier som Radio Free Europe og Alternet fokuserer mer på grunnene til at folk protesterer. Det gjør også nettsteder som ikke anser seg selv som alternative.

Det er kanskje ikke så overraskende ettersom aktivister er opptatt av å løfte fram stemmene til demonstranter, mens et av nyhetskriteriene for journalister er nettopp konflikt. Kildene deres er ofte offisielle.

Til sammen siterer likevel 34 prosent av sakene demonstranter i størst grad, mot 22 prosent som hovedsakelig siterer offentlige tjenestepersoner.

Antirasister framstilt som voldelige

Noen typer demonstrasjoner får mer oppmerksomhet enn andre for vold og konflikter med politiet, for eksempel de som handler om urfolks rettigheter eller antirasisme gjennom blant annet Black Lives Matter-bevegelsen.

Det kan selvsagt hende at disse demonstrantene er mer voldelige enn andre – eller at politiet oftere møter dem med vold.

Men Summer Harlow synes demonstrasjonene blir behandlet dårlig i de redaksjonelle mediene og at sakene ofte overser bakteppet. Hun er førsteamanuensis i journalistikk ved University of Houston i USA og har ledet studien.

– Tjenestemenn blir sitert oftere enn demonstranter, hvilket gir politiet troverdighet og autoritet, som om deres perspektiv betyr mer enn demonstrantenes, skriver Harlow i en e-post til forskning.no.

Sammenstøtene mellom demonstranter og politi er det gjerne demonstrantene som får skylda for, hevder Harlow. Om demonstrantene framstår negativt i øynene på folk flest, kan det føre til at færre støtter saken.

Forsker på George Floyd-demonstrasjonene

Nå er medieforskeren i gang med å forske på dekningen av de omfattende protestene i kjølvannet av politidrapet på afroamerikanske George Floyd i USA 25. mai. Hun øyner en endring.

– Saker om demonstrasjoner i Europa handler sjeldnere om konfrontasjon og oftere om debatt, det demonstrantene ønsker, ifølge medieforsker Summer Harlow. Foto: University of Houston
– Saker om demonstrasjoner i Europa handler sjeldnere om konfrontasjon og oftere om debatt, det demonstrantene ønsker, ifølge medieforsker Summer Harlow. Foto: University of Houston

– Jeg tror at vi kan skimte noe annet i de pågående protestene. I stedet for å passivt melde at demonstrantene ble gasset med tåregass, ser vi at politiet blir presentert som dem som skyter gummikuler, skriver hun.

Hun tror det kan skyldes de mange videoene som sirkulerer på sosiale medier. Men det kan også være fordi journalister har blitt angrepet av politiet i disse demonstrasjonene, så de er i samme båt som demonstrantene og tar lettere deres perspektiv.

Les også : Politifolk i Buffalo suspendert etter å ha dyttet eldre mann i bakken

Mindre konflikt i Europa?

To av tre saker i 2014 handlet om demonstrasjoner i USA, Canada eller Latin-Amerika. 17 prosent var om Europa og resten om andre deler av verden. Forskerne skiller ikke mellom land, så de vet ikke om noen av sakene kom fra Norge.

– Saker om demonstrasjoner i Europa handler sjeldnere om konfrontasjon og oftere om debatt, det demonstrantene ønsker, skriver Harlow.

– Så det kan se ut til at journalister i Europa presenterer demonstranter mer fordelaktig enn negativt.

Men studien viser bare hvilke saker som deles mest på sosiale medier, ikke hvordan mediene dekker demonstrasjoner generelt. De kan lage andre typer saker som ikke blir like mye delt.

Også annen forskning viser at konfliktfylte nyheter slår an i sosiale medier. Det er ikke nødvendigvis de samme sakene som blir mye lest hos avisene.

Det er særlig i Latin-Amerika og Asia at nyhetssaker fokuserer på sirkuset rundt demonstrasjonene. Her står følelser og det uvanlige sentralt.

Samtidig er det mer fokus på bakgrunnen for demonstrasjonen når latinamerikanske medier rapporterer selv. Når medier fra andre deler av verden skal dekke regionen, handler det mer om oppstyret og mindre om budskapet.

Saken ble først publisert på Forskning.no.

Referanse:

Summer Harlow mfl: Is the Whole World Watching? Building a Typology of Protest Coverage on Social Media From Around the World. Journalism studies, 12. juni 2020. Doi: 10.1080/1461670X.2020.1776144. Sammendrag.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden