Europol advarer: Corona-nedstengning styrker radikale krefter

Tysk politis avdeling for konflikthåndtering under en demonstrasjon i Stuttgart mot coronavirus-tiltakene. Demonstrasjonen tiltrakk seg både høyre- og venstreekstremister og konspirasjonsteoretikere som mener tiltakene er et ledd i å skape en autoritær stat.
Tysk politis avdeling for konflikthåndtering under en demonstrasjon i Stuttgart mot coronavirus-tiltakene. Demonstrasjonen tiltrakk seg både høyre- og venstreekstremister og konspirasjonsteoretikere som mener tiltakene er et ledd i å skape en autoritær stat. Foto: Thomas Kienzle / AFP

Nedstengning av samfunnet for å hindre virusspredning kan øke radikaliseringen, advarer Europol-sjefen. 

Den nyeste situasjonsrapporten fra Europol viser at antallet terrorangrep og forsøk på terrorangrep har gått ned i Europa, hovedsakelig på grunn av mindre aktivitet fra ekstreme nasjonalister og separatister.

For venstreekstrem, høyreekstrem og anarkisk vold og terror, peker imidlertid pilene oppover. Dette var altså i 2019, før coronakrisen.

I tillegg har Den islamske staten (IS) gått under jorden i Irak og Syria, men beholder kontakten med sitt globale nettverk, samtidig som gamle Al-Qaida har nye ambisjoner om terrorangrep på vestlige mål.

Rapporten kan du laste ned her.

– I de første månedene av 2020 kan tiltakene for å bekjempe spredningen av covid-19 kan eskalere noen av tendensene, med tanke på økonomiske og sosiale konsekvenser av pandemien verden over, sier direktøren i Europol, Catherine De Bolle i en uttalelse knyttet til den nye rapporten om terrortrender.

De Bolle advarer mot økende radikalisering av både ytre venstre og ytre høyre.

– Utviklingen gir næring til radikaliseringen av individer, uansett politisk orientering.

– Aktivister både på ekstrem høyre og ekstrem venstre og jihadister bruker muligheten pandemien har skapt til å ytterligere fremme sine agendaer, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet

Tallet på terrorangrep fra venstreekstreme og høyreekstreme går opp, men det er fortsatt nasjonalister og jihadister som utgjorde den største terrortrusselen mot folk flest i 2019. Foto: Europol
Tallet på terrorangrep fra venstreekstreme og høyreekstreme går opp, men det er fortsatt nasjonalister og jihadister som utgjorde den største terrortrusselen mot folk flest i 2019. Foto: Europol

Europol advarer også mot at mange som har blitt straffedømt for terror eller ekstremistiske handlinger kommer til å bli løslatt i månedene som kommer. Erfaring fra Belgia viser for eksempel at en del ikke har ønsket å bli prøveløslatt, men soner straffer fullt ut, for å unngå at det stilles vilkår for løslatelsen, som bevegelseskontroll og kommunikasjonskontroll. Slik kan de bevege seg meg fritt og ikke blir sett i kortene.

Antallet terrorangrep eller forsøk på slike har eskalert, både fra høyre-og venstreekstreme, mens terror utført av jihadister og separatister har minket noe, ifølge rapporten.

Høyreekstrem terror

Trendene var synlige i fjor. De Bolle viser til tilfeller av vold fra ytre høyre i 2019 som i Christchurch på New Zealand, Poway og El Paso i USA, Halle i Tyskland og Bærum i Norge. Europol skriver at gjerningspersoner er en del av et internasjonalt nettforum og drar inspirasjon fra hverandre.

Artikkelen fortsetter under bildet

Hull etter hagleskudd fra et av våpnene som ble brukt i moskeangrepet i Bærum. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Hull etter hagleskudd fra et av våpnene som ble brukt i moskeangrepet i Bærum. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I 2019 registrerte Litauen og Latvia sine første tilfeller av forsøk på høyreekstrem terror noensinne. Den 6. oktober ble det oppdaget en tidsinnstilt bombe foran inngangen til hovedkontoret til Wester Union i Vilnius, prydet med et hakekors. En 24-årig mann ble arrestert i etterkant.

I Polen ble et angrep mot muslimer forhindret den 10. november i Warszawa og Szczecin. Våpen, ammunisjon og bombeelementer ble oppdaget under husransakelser av mistenkte. Angivelig var planleggerne inspirert av terrorangrepet på Utøya og i Oslo i 2011 og i Christchurch i 2019.

Andre faremomenter fra høyreekstreme er eksempelvis paramilitære grupper som har oppstått i Belgia, Frankrike og Slovenia for å beskytte befolkningen fra trusselen fra islam og innvandring, ettersom de mener staten ikke er i stand til det.

Venstreekstreme på frammarsj

– Imidlertid ser lysten på å bruke vold til å være økende også på venstresiden og hos anarkistene, sier De Bolle.

Voldelige venstreekstremister i Danmark, Norge og Sverige samarbeider med hverandre, ifølge rapporten. I Sverige har de tilknytning til fotballpøbler.

Italia, Spania og Hellas ser ut til å være episenteret for venstreekstremisme og anarkister, med 110 arrestasjoner i 2019, mot 31 og 26 i årene før, hos de tre landene. Deres ideologi er ofte marxisme-leninisme. Eksempler er den italienske «Røde Brigade» og greske «17. november».

Anarkiske ekstremister fremmer en revolusjonær anti-kapitalistisk og anti-autoritær agenda, som italienske «Federazione Anarchica Informale» og greske «Synomosia Pyrinon tis Fotias» (Kan oversettes til «Konspirerende, brennende celler»).

Venstreekstreme og anarkiske ekstreme har stort sett ambassader og politiske møter som mål, i tillegg til biler tilhørende store selskaper og offentlige myndigheter.

Eksempelvis, angrep mot et statlig arbeidsformidlingsbyrå i Rovereto i Italia og politiske partier i Roma ble motivert av motstand mot fengslingen av andre anarkister, samt støtte til flyktninger og motstand mot store infrastrukturprosjekter.

I Athens, Hellas, ble den russiske ambassaden utsatt for et håndgranatangrep i mars i fjor. Ifølge rapporten er hendelsen med på å vise at venstreekstremister har tilgang på militære våpen. «Den uformelle anarkiske føderasjonen» (FAI) tok på seg «æren» for angrepet.

Mens vi i Norge har en tendens til å se separatister og nasjonalister som en del av ytre høyre, benandler Europol dette temaet spesifikt som «etno-nasjonalistisk og separatistisk terror». Denne gruppen står faktisk for de fleste terrorangrepene i EU.

Disse er for eksempel grupper fra Nord-Irland, som spesielt har politimenn, fengselsansatte og soldater som mål og bruker gjerne improviserte bomber. De bruker gammel IRA-metodikk, der politiet lures unna det egentlige målet med en falsk bombe først, ikke ulikt Utøya.

Islamistisk terror fortsatt en trussel

Islamistisk terror fortsetter å være en stor trussel i Europa og rammer ofte sivile.

Den 18. mars i 2019 gikk en mann om bord på toget Utrecht i Nederland, med pistol og lyddemper, med referanser til islam, og drepte fire personer. Han la igjen en lapp i fluktbilen der det stod «Dere dreper muslimer, og dere vil ta religionen fra oss, dere vil ikke lykkes. Allah er stor». Gjerningen var omtalt i Den islamske statens egen avis, «al-Naba».

Den 24. mai detonerte en 24 år gammel algerisk student en spikerbombe på et fortau i Lyon, og skader 13 personer.

Det er ikke bare sivile som er utsatt, dog. Den 3. oktober gikk en IT-ansatt hos politiet i Paris amok, og stakk ned og drepte fire politimenn, før han ble skutt og drept. Det viste seg han konverterte til islam i 2008.

Terrorangrep og arrestasjoner i 2019. Arrestasjoner betyr ofte forhindrede angrep. Norge er ikke med på denne rapporteringen. Foto: Europol
Terrorangrep og arrestasjoner i 2019. Arrestasjoner betyr ofte forhindrede angrep. Norge er ikke med på denne rapporteringen. Foto: Europol

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært