Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Gjenreisingsfondet og EUs langtidsbudsjett er i praksis den eneste saken som skal diskuteres på møtet, men ingen forventer at de skal komme til enighet denne gangen. I tillegg er videomøter ikke formelt beslutningsdyktige i EU, så det er ikke engang lagt opp til noen skriftlig konklusjon.
Samtidig er møtet viktig fordi det er første gang stats- og regjeringssjefene kan diskutere EU-kommisjonens forslag til gjenreisingsfond. Planen er at kommisjonen skal låne 750 milliarder euro – rundt 8.050 milliarder kroner – som senere skal fordeles blant medlemslandene. To tredeler skal komme som rene overføringer, mens resten skal gis som lån.
De som er hardest rammet, skal få mest hjelp til å komme seg på fote igjen etter pandemien.
Det er knapt nok noen som er uenige i at dette er en helt spesiell situasjon, som krever tiltak utenom det vanlige. Men det betyr ikke at alle er fornøyd med det forslaget som ligger på bordet. Særlig har «de forsiktige fire» – Sverige, Danmark, Nederland og Østerrike – sagt klart fra at de foretrekker at medlemslandene låner penger i stedet for å få dem som milde gaver – om enn med visse betingelser.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKvartetten er generelt kjent for å være tilbakeholden i pengebruken og kjempe for å holde EU-budsjettene nede. Det er neppe en tilfeldighet at tre av de fire – Sverige, Danmark og Nederland – sto på EU-president Charles Michels ringeliste dagen før toppmøtet.
På fredagens seanse ved det virtuelle møtebordet vil alle landene i plenum legge fram sitt eget og høre hverandres standpunkt.
– Vi håper og tror det er fremdrift i saken, sier en høyt plassert EU-tjenestemann mindre enn et døgn før møtet, men minner om at det er flere runder som gjenstår.
Det kan bli både ett og to ekstraordinære toppmøter i løpet av sommeren, og før budsjett og gjenreising kan vedtas, må pakken også godkjennes av EU-parlamentet.
