– Mer splittet sikkerhetsråd kan gi større handlingsrom
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
– Under den kalde krigen var forholdet mellom USA og Russland så fastlåst at det ble vedtatt lite resolusjoner, sier Schia som jobber på NUPI.
Men det løste seg opp etter at Berlin-muren falt, og så plutselig ble Sikkerhetsrådet langt mer aktivt, og mye ble vedtatt. Så kom 11. september, og USA fikk mye goodwill og kunne styre mye selv, og det var nettopp da Norge sist satt i Sikkerhetsrådet, ifølge Schia.
– Nå er det mye mer tilspisset mellom de fem vetomaktene, iallfall mellom USA, Kina og Russland, sier han og framholder at det kan gi de valgte medlemmene større handlingsrom hvis de kan samarbeide.
– Det kan gi Norge mange muligheter, sier han og peker på Sverige som greide å få til en resolusjon om humanitær hjelp i Syria, til tross for at Russland nedla veto mot nesten alle Syria-forslag.
Han peker likevel på at det vil bli dilemmaer, og at vi vil merke det om Donald Trump eller Joe Biden er president i USA når vi inntar setet i Sikkerhetsrådet i januar.
Han påpeker også at Norge i løpet av de to årene i tillegg vil være president for Sikkerhetsrådet, trolig to ganger, og at det gir store muligheter for å sette dagsorden og få saker som er viktig for Norge på bordet.
– Det blir en spennende periode for Norge, hvor utenrikspolitikk og internasjonal politikk forhåpentligvis får mer fokus, sier Schia.
