Ny maktbalanse og gamle skillelinjer på EUs toppmøte

EU-president Charles Michel er vert for det kommende toppmøtet, som forhåpentlig blir det siste der lederne sitter foran hver sin skjerm i stedt for rundt samme bord. Det er lave forventninger til noen enighet, men møtet kan bli en «grundig forberedelse» til de igjen kan treffes ansikt til ansikt, sier Michels talsperson. Arkivfoto: Francisco Seco / AP / NTB scanpix
EU-president Charles Michel er vert for det kommende toppmøtet, som forhåpentlig blir det siste der lederne sitter foran hver sin skjerm i stedt for rundt samme bord. Det er lave forventninger til noen enighet, men møtet kan bli en «grundig forberedelse» til de igjen kan treffes ansikt til ansikt, sier Michels talsperson. Arkivfoto: Francisco Seco / AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Etter at Tyskland byttet side og tok på seg spanderbuksene, er maktbalansen på EU-toppmøtet om budsjett og gjenreising helt annerledes enn før koronakrisen.

Lederne for de 27 EU-landene samles fredag til det som etter alt å dømme blir deres siste videomøte før de igjen kan reise til Brussel og møtes ansikt til ansikt.

Det eneste punktet på dagsordenen er kommisjonens forslag til gjenreisingspakke og langtidsbudsjettet den er knyttet til.

Budsjettet var hovedsak sist gang stats- og regjeringssjefene kunne sitte i samme rom, men siden det er «alt» endret.

Franks-tysk samling

Koronapandemien har slått knockout på økonomien, og veien ut av krisen har vært heftig debattert. Vendepunktet kom da Tyskland og Angela Merkel gjorde helomvending 20. mai.

Sammen med Frankrikes president Emmanuel Macron gikk Merkel inn for at EU skulle stifte gjeld – i fellesskap. Det var inntil nylig uhørt for Tyskland, som er godt kjent for å være forsiktig i den økonomiske politikken. Som EUs største økonomi og med så stram budsjettdisiplin at budsjettbalansen – kjent som «svarte null» – nærmest har vært hellig, har tyskerne også fryktet å bli sittende med Svarte-Per dersom andre land ikke gjør opp for seg.

Men med en krise som truet samholdet i EU, en høyesterettsdom som sa at Tyskland ikke kunne være med på deler av Den europeiske sentralbankens obligasjonsordninger – og en solid dose godvilje på meningsmålingene på vei inn i hennes siste år som statsminister – gikk Merkel offensivt til verks.

Duoen som ofte har vært en kjerne i EU, gikk inn for at unionen skulle låne 500 milliarder euro for å dele ut til de landene som var hardest rammet av covid-19-pandemien.

– Et flott signal

Uken etter kom EU-kommisjonen med forslaget som er utgangspunkt for det kommende toppmøtet. President Ursula von der Leyen plusset på 50 prosent til 750 milliarder – godt over 8.100 milliarder kroner. To tredeler skulle deles ut med rund hånd, men med betingelser om at de skulle brukes på gjenreising. Samtidig er målet at pengene skal bidra til EU-kommisjonens mål om grønn og digital omstilling.

For land som Italia og Spania er dette søt musikk. De var tidlig ute med forslag om at ESB skulle selge «koronaobligasjoner» for å skaffe penger til gjenreisingen. Forslaget som nå ligger på bordet gjør at Italia kan få flere hundre millioner sårt tiltrengte kroner uten å øke landets gjeldsnivå.

– Dette er et flott signal fra Brussel og går i akkurat den retningen Italia har pekt ut. La oss få fart på forhandlingene, så ressursene kan frigjøres raskt, skrev statsminister Giuseppe Conte på Twitter da forslaget ble kjent. Han synes størrelsen på gjenreisingspakken er «et passende beløp».

Lang nedbetaling

Resten av fondet skal lånes ut til de medlemslandene som trenger det mest. Fordi kommisjonen har bedre kredittverdighet enn mange av medlemslandene, kan de låne til bedre betingelser gjennom EU enn de kunne klart på egen hånd.

Tilbakebetalingen av felleslånet skal etter planen skje via EUs langtidsbudsjett fra 2028 og de følgende 30 årene. Som største bidragsyter, kommer Tyskland fortsatt til å betale mest, men de vet omtrent hva deres andel er, i stedet for at de risikerer å bli sittende med hele regningen dersom de andre ikke oppfyller forpliktelsene sine.

Motstand i nord

Med Tyskland og Frankrike i samlet front og med brede smil langs Middelhavets kyst, er mye på plass, men det er slett ikke alle som er fornøyd. Motstanden har særlig kommet fra en gruppe kjent som «the frugal four» på engelsk. Det kan oversettes til «de forsiktige fire» eller «nøysomhetskvartetten» – eller «gjerrigknarkene» om man er mindre velvillig.

Nederland, Østerrike, Sverige og Danmark er tradisjonelle forkjempere for å holde størrelsen på EU-budsjettet nede. Normalt har de hatt støtte fra Tyskland, men nå opplever de altså at deres viktigste allierte står på motsatt side i debatten. De maner også til forsiktighet denne gangen. De ønsker blant annet at pengene til medlemslandene skal komme som lån i stedet for direkte utdeling.

Forberedt på flere møter

Selv med bare en sak på møteplanen, gjør stor avstand at det er få som tror på noe gjennombrudd på fredagens videomøte. EU-president Charles Michels talsmann omtalte det som en «grundig forberedelse» til neste toppmøte. Det neste på kalenderen er ikke før i oktober, men alt tyder på at det blir minst ett og sannsynligvis to ekstraordinære toppmøter i løpet av sommeren. Og da skal lederne endelig sitte rundt samme bord i stedet for foran hver sin skjerm.

Det neste halvåret vil for øvrig Tyskland få en sentral rolle i planleggingen. Fra 1. juli tar landet over presidentskapet i EU, som går på omgang mellom medlemslandene. Dermed skal Tyskland lose unionen gjennom både budsjettvedtak og utformingen av en krisepakke som kan prege fellesskapet i mange år.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært