Israelsk høyesterett skroter omstridt lov

Den omstridte loven ble vedtatt i 2017 og slo fast at den israelske stat kunne ekspropriere palestinske eiendommer der israelske bosettere har slått seg ned, selv når bosettere har etablert seg uten israelske myndigheters velsignelse.

Loven ble møtt med kraftig kritikk, både internasjonalt og i Israel, der president Reuven Rivlin hevdet at den ville få Israel til å framstå som en apartheidstat.

Både israelske og palestinske menneskerettsgrupper gikk rettens for å stanse loven og vant fram. Israelsk høyesterett skrotet tirsdag loven, noe som blir sett på som et nederlag for statsminister Benjamin Netanyahu og høyresiden i Israel.

– Har erklært krig

Israels bosetningsminister Tzipi Hotoveli hevder i en kommentar at landets høyesterett med sin kjennelse «har erklært krig mot jøders rett til å bosette seg i Israel» og oppfordrer bosettere til sivil ulydighet.

– Det beste svaret er å annektere og fortsette byggingen, sier hun i en kunngjøring.

Nærmere 800.000 israelske bosettere lever i dag i nærmere 240 bosetninger og såkalte utposter på den okkuperte Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem.

Brudd på folkeretten

Bosetningene er opprettet i strid med den fjerde Genèvekonvensjonen, der det i artikkel 49 heter «Okkupantmakten skal ikke deportere eller forflytte deler av sin egen sivilbefolkning til territoriene som okkuperes».

FNs sikkerhetsråd vedtok 23. desember 2016 en resolusjon som slår fast at bosetningene og utpostene er ulovlige, og at all byggeaktivitet i dem straks må stanse.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fastholder at bosetningene er ulovlige i henhold til folkeretten og kaller dem et hinder for arbeidet med å finne fram til en varig fredsløsning mellom israelere og palestinerne.