Hva er det som har dukket opp under bakken ved Falerii Novi?

Teateret i Falerii Novi, sett med radar under bakken. Foto: L. Verdonck
Teateret i Falerii Novi, sett med radar under bakken. Foto: L. Verdonck

Med radar og andre målemetoder har forskerne laget et gatekart over den romerske byen Falerii Novi i Italia.

Store deler av romer-byen Falerii Novi ligger begravd, under noen jorder og sletter rundt fem mil utenfor Roma. Bymuren kan fortsatt skimtes, og en av byportene stikker fram.

Men for 2000 år siden var dette en romersk by som dekket rundt 300 000 kvadratmeter - innenfor bymuren. Et nytt forskningsprosjekt fra Universitetet i Ghent i Belgia har brukt georadar, også kalt Ground Penetrating Radar (GPR) til å kartlegge arkitekturen som ligger begravd innenfor den gamle bymuren.

Sammen med andre typer målinger har forskerne laget et lappeteppe av et kart over denne byen, som sannsynligvis ble grunnlagt 241 f.Kr, ifølge en ny studie i tidsskriftet Antiquity. Det bodde trolig flere tusen mennesker her.

forskning.no har snakket med arkeolog Knut Paasche ved NIKU om denne nye studien, og teknikken som ligger bak denne typen arkeologi.

Men først: Hva er det som har dukket opp under bakken ved Falerii Novi?

Bad og teater

Det dukket fram mange spor av dagliglivet i den romerske byen. Den har mange av de typiske bygningene og områdene som er kjent fra andre romerske byer.

Ifølge gatekartene som forskerne presenterer i artikkelen, har de blant annet funnet et romersk teater, badehus, butikker, markedsplassen og flere templer.

De har også funnet et stort monument som ikke ligner på romerske bygg andre steder. Forskerne beskriver den som en stor gang, med søyler på begge sider. Bygget er rundt 90 ganger 40 meter i størrelse. Arkeologene er ikke sikre på hva det er, men spekulerer i om det var et offentlig monument av noe slag.

Forskerne mener teknikken de har brukt gjør det mulig å få bedre oversikt over forskjellige romerske byer. Veldig mye av kunnskapen er basert på kjente og store utgravninger som Pompeii, og kun små områder av andre byer er åpnet opp.

Les også:

(Saken fortsetter under)

Slik ser kartet ut, med målingene lagt oppå et satellittbilde av Falerii Novi. Foto: aerial photograph: Google Earth; image by L. Verdonck
Slik ser kartet ut, med målingene lagt oppå et satellittbilde av Falerii Novi. Foto: aerial photograph: Google Earth; image by L. Verdonck

Radar under bakken

Arkeologene undersøkte Falerii Novi blant annet fordi byen allerede hadde blitt kartlagt med magnetometer. Dermed kunne forskerne kombinere data fra forskjellige måleinstrumenter, for å danne et mer presist bilde av byen.

Magnetometer er et instrument som registrerer magnetiske felt. Det kan brukes til å registrere ting som er magnetiske i seg selv under bakken, eller brudd i jordens egne magnetfelt. En struktur som en romersk mur vil dukke opp som et regelmessig hull i magnetfeltet, men bildene må tolkes.

Det samme gjelder målingene som kommer fra georadaren. Dette er en radar som sender elektromagnetiske signaler ned i bakken. Signalet reflekteres på forskjellig måte utifra mange forskjellige faktorer, og et bilde av verden under bakken kan analyseres fram. Du kan lese mer om georadar på forskning.no.

Radaren trekkes etter en ATV eller traktor, og dekker stripen under radaren. I Falerii Novi-undersøkelsen sendes det ut signaler med 12,5 cm mellomrom hver gang radaren kjører over bakken. Etter mange runder over restene av byen, dekker målingene hele området.

Ting som ikke passer inn, og kanskje er noe menneskeskapt, kalles anomalier i denne sammenhengen.

– Teknikken viser bare anomalier. Du er nødt til å ha et arkeologisk øye som kan vurdere dataene, sier Knut Paasche til forskning.no. Han er arkeolog og jobber med slike teknikker hos Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Paasche var med på å bruke georadar for å finne vikingskipet på Gjellestad i 2018. Det skipet skal sannsynligvis graves opp i løpet av 2020.

Les også:

Ikke hyllevare

– Funnene er interessante, og det er fine resultater, men jeg synes det ikke er noe revolusjonerende med metoden, sier Paasche etter å ha sett på den nye studien.

Paasche mener også at det er interessant å kombinere data fra forskjellige målemetoder, fordi de kan utfylle hverandre i en slik undersøkelse.

Han forteller at denne typen undersøkelser er godt kjent blant arkeologer som jobber med teknikkene, og Paasche synes det viktigste steget nå er å få denne typen undersøkelser i bruk i den daglige arkeologien. For eksempel der det skal bygges ny vei i Norge, siden du kan dekke store områder og finne steder som kan undersøkes nærmere, for eksempel med eventuell utgravning, mener Paasche.

Men selv om bruken av georadar i arkeologi begynner å bli mer utbredt, er det ikke en standardisert metode.

– Du ser for eksempel på denne undersøkelsen, at de har snekret en kjerre i tre til radaren.

Les også:

(Saken fortsetter under)

Her ser du riggen arkeologene brukte for å undersøke romerbyen. Foto: F. Vermeulen
Her ser du riggen arkeologene brukte for å undersøke romerbyen. Foto: F. Vermeulen

Paasche forteller også at Niku-forskerne har vært med på å skrive programvare for å håndtere målingene, og det er mange variabler som må vurderes når det skal gjøre undersøkelser.

Hvor fuktig eller tørt det er i bakken har også mye å si. Paasche forteller at de kjørte radaren over Gjellestadskipet både mens det var tørt, og etter stort regnfall, med helt forskjellige resultater. Når treet i skipet var tørt, var det nesten ikke synlig. Men etter regn endret det seg. Fukt er mer reflekterende for radar, som gjorde skipet lettere å oppdage.

Samtidig må metodene tilpasses hva slags forhold og lag det finnes i bakken man leter i. Magnetometer blir for eksempel forstyrret av magnetiske bergarter, og kan gi tydelige resultater visse steder.

– Vi har gjort nærmere 200 undersøkelser i Norge, og vi kan ikke være sikre på å finne noe før vi står der. Dette har med hvordan signalet beveger seg gjennom forskjellige masser under bakken.

Saken er opprinnelig publisert på forskning.no

VIDEO:Et voldsomt vulkanutbrudd forvandlet de romerske byene Pompeii og Herculaneum til helvetes forgård

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært