
Landsby brent ned og 26 drept i Mali

Minst 26 mennesker er drept i et angrep på en landsby i Mali, ifølge lokale tjenestemenn. Situasjonen blir stadig mer utrygg i det vestafrikanske landet.
Mali har i flere år vært rammet av vold og uro, knyttet til konflikter mellom ulike folkegrupper og et jihadistopprør.
Fredag ble landsbyen Binedama, bebodd av folkegruppen fulani i Mopti-regionen, angrepet, opplyser en representant for en fulani-foreningen Tabital Pulaaku i landet.
To andre lokale tjenestemenn har bekreftet angrepet og dødstallet overfor AFP. De forteller at landsbyen ble satt i brann og at den lokale lederen også er blant de drepte.
Situasjonen i Mali, der Norge er engasjert gjennom FN, blir stadig mer utrygg. Samtidig er befolkningens misnøye med regjeringen økende, og det kommer stadig flere rapporter om overgrep utført av det vestafrikanske landets væpnede styrker.
Anklager soldater
Som så ofte ellers i den konfliktherjede Sahel-regionen, var det ikke umiddelbart kjent hvem som sto bak den siste av en rekke massakrer. Ingen gruppe har foreløpig tatt på seg ansvaret.
Tabital Pulaaku anklager maliske soldater for å være ansvarlig for angrepet i Binedama. Nyhetsbyrået AFP har ikke vært i stand til å bekrefte denne påstanden fra uavhengig hold, og en militærtjenestemann avviser å kommentere hendelsen.
Fulani-foreningens talsmann hevder soldatene ankom landsbyen i pick-up-biler og skjøt og knivstakk 26 mennesker til døde.
Opprøret sprer seg
Mali er et fattig land med rundt 19 millioner innbyggere. Siden 2012 har landet vært herjet av væpnet islamistisk opprør, i starten preget av separatister nord i landet.
Tusenvis av sivile og soldater er siden drept i konfliktene, som har spredt seg til det sentrale Mali så vel som nabolandene Burkina Faso og Niger.
Jihadister har jevnlig angrepet mot militære mål i regionen, hvor kampene har ført til spenninger mellom folkegruppene som bor i det sentrale Mali.
Utenomrettslige drap
Fulanifolket i regionen driver primært med kvegoppdrett og handel og anklages ofte for å være alliert med de væpnede islamistene. Den oppfatningen har vært bakteppe for gjengjeldelsesangrep mellom dem og andre folkegrupper, med store antall sivile ofre.
Rapporter om overgrep fra underbetalte og dårlig trente statlige sikkerhetsstyrker i Sahel-landene, har blitt stadig flere de siste månedene.
I april sa FNs fredsbevarende styrke i Mali at den har dokumentert 101 utenomrettslige drap utført av hæren bare mellom januar og mars i år.
Al-Qaida-leder drept
En lokal tjenestemann i Mopti-regionen forteller at to kvinner og ei ni år gammel jente var blant de drepte fredag. En annen tjenestemann hevder gjerningsmennene var ikledd «den maliske hærens uniformer»
Slike anklager er en økende utfordring for FN, som har en styrke på 13.000 personer i Mali, samt Frankrike, som har 5.100 soldater stasjonert i Sahel-regionen. Norge bidrar med rundt 15 soldater i FNs fredsbevarende operasjon i Mali.
Frankrikes forsvarsminister sa fredag at landets styrker har drept lederen for al-Qaida i det islamske Maghreb (AQIM), Abdelmalek Droukdel, i Mali.
Begrenset suksess
Ellers har det vært få militære seirer i kampen mot islamistene, og det er få tegn til at konflikten avtar.
Frustrasjonen over utryggheten, kombinert med utfordringer som økonomisk nedgang, har også utløst protester blant befolkningen i Mali.
Fredag tok titusenvis av mennesker til gatene i hovedstaden Bamako for å kreve at president Ibrahim Boubakar Keita går av. Demonstrantene krevde også at opposisjonsleder Soumaïla Cissé blir løslatt og fordømte korrupsjon og vilkårlige arrestasjoner.