Demonstrasjonene i USA

«Vær så snill, jeg får ikke puste»

<p>Demonstrant med ansiktsmaske med påskriften «Jeg får ikke puste». Philadelphia 1. juni. NTB Scanpix/AP.</p>
Demonstrant med ansiktsmaske med påskriften «Jeg får ikke puste». Philadelphia 1. juni. NTB Scanpix/AP.

George Floyds siste ord har blitt et kraftfullt slagord for protestbevegelsen i USA.

Titusener av amerikanere demonstrerte, hovedsakelig fredelig, i USA natt til onsdag – for åttende dag på rad etter dødsfallet til afroamerikaneren George Floyd, som obduksjonsrapporter har fastslått var et drap.

En av de største demonstrasjonene, der Floyds slektninger tok del, skjedde ved en minnesmarkering i hjembyen hans Houston i Texas. Mange trosset portforbud i flere byer. Portforbudene ble innført etter vold og plyndring i enkelte områder mandag natt. I sentrum av Washington DC avfyrte politiet tåregass. Det militære var igjen på gatene i hovedstaden, og helikoptre fløy over demonstranter som marsjerte mot Det hvite hus, skriver BBC News.

Trafikken ble blokkert på Manhattan i New York da demonstranter ignorerte portforbudet, som har blitt utvidet med en uke. Det var også store demonstrasjoner i Los Angeles, Philadelphia, Atlanta og Seattle.

Titusener trosser portforbud: – Bedre enn å være hjemme og føle seg maktesløs

«Jeg får ikke puste»

Demonstrasjonene begynte etter at en video viste George Floyd (46) bli pågrepet i Minneapolis 25. mai, og en hvit politibetjent som knelte på nakken hans selv etter at han sa han ikke fikk puste. Floyd ber for sitt liv før han mister bevisstheten. Han ble erklært død på sykehuset en time senere. Det hele skjedde foran en rekke vitner og et mobilkamera som tok opp hendelsen. Betjenten, Derek Chauvin (44), er tiltalt for drap og skal for retten neste uke. Tre andre politifolk har mistet jobben.

Floyd var anklaget for å ha brukt en forfalsket seddel til å kjøpe en pakke sigaretter.

Se videoen (sterke bilder):

Spenningene mellom Minneapolis' svarte og politiet begynte ikke med Floyds død, men har brygget i årevis, melder BBC News.

USA har fremdeles dype skillelinjer etter klasse og etnisitet. I omfang ligner protestene dem man så i 1968 etter drapet på Martin Luther King.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Seattle-politi står ovenfor demonstranter 2. juni. NTB Scanpix/Reuters.
Seattle-politi står ovenfor demonstranter 2. juni. NTB Scanpix/Reuters.

Flere svarte dør av politivold

Siden 2015 har Washington Post ført en oversikt over alle kjente episoder der politiet har skutt med døden til følge. Det er nærmest nøyaktig 1000 slike dødsfall årlig. I tilfellene der man kjenner hudfargen til avdøde er 26 prosent svarte, det dobbelte av afroamerikaneres andel av befolkningen. Afroamerikanere blir også pågrepet for narkotikaforbrytelser i større grad enn hvite amerikanere, selv om studier viser at narkotikabruken er tilsvarende.

Arbeidere spikrer opp plater foran en Verizon-butikk på Manhattan før tirsdagens protester. NTB Scanpix/Reuters.
Arbeidere spikrer opp plater foran en Verizon-butikk på Manhattan før tirsdagens protester. NTB Scanpix/Reuters.

Black Lives Matter-bevegelsen vokste frem etter dødsfallene til Michael Brown i Ferguson i Missouri i 2014, og Freddie Gray i Baltimore i Maryland i 2015. De utløste også store demonstrasjoner.

Floyd-saken har fått det dype raseriet mot politidrapene mot afroamerikanere til å blusse opp på ny. Demonstrantene protesterer ikke bare mot behandlingen av Floyd, men også politivold mot svarte amerikanere mer generelt.

For mange reflekterer raseriet etter Floyds død også årevis med frustrasjon over sosioøkonomisk ulikhet og diskrimering, ikke minst i byen Minneapolis der Floyd døde. Coronaepidemien har også rammet svarte afrikanere i større grad både med dødsfall og arbeidsledighet.

Kaoset sprer seg i USA: Dette er Obamas forslag til løsning

George Floyds familie møtte pressen: – Hun har ikke lenger en far (se video under)

Tolv drept

Det har vært demonstrasjoner i over 75 byer de siste åtte dagene. 40 byer har siden mandag kveld innført eller utvidet portforbud uten sidestykke. I løpet av den siste uken er om lag tolv personer drept i forbindelse med protester og opptøyer, mens nesten 8.000 personer er pågrepet, ifølge en oversikt fra nyhetsbyrået AP. Mandag ble fem politifolk skutt og såret. For den ene, som ble skutt i Las Vegas, er tilstanden alvorlig.

Demonstrasjon i Portland tirsdag kveld. NTB Scanpix/AP.
Demonstrasjon i Portland tirsdag kveld. NTB Scanpix/AP.

Nasjonalgarden har hittil vært satt inn med 20.000 soldater i 29 delstater.

Mandag uttalte president Trump at han ville sette inn det militære om byer og delstater ikke klarer å få kontroll med demonstrasjonene.

Mandag natt hadde noe av den verste uroen med utbredt plyndring og brannstiftelse da et mindretall tydde til vold etter tidligere fredelige demonstrasjoner. Det kom til væpnede sammenstøt i enkelte byer.

Eksperter: – Trump vet rett og slett ikke hva han skal gjøre

Kilder: BBC News , Economist, NTB.

Demonstranter i tåregass foran det hvite hus 31. mai. NTB Scanpix/Reuters.
Demonstranter i tåregass foran det hvite hus 31. mai. NTB Scanpix/Reuters.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært