Desinformasjon og mangel på testing preger virushåndtering i coronaherjede Manaus

Eliete das Graças gråter mens en gruppe menn lukker kisten der hennes avdøde far ligger. Foto: Felipe Dana, AP / NTB scanpix
Eliete das Graças gråter mens en gruppe menn lukker kisten der hennes avdøde far ligger. Foto: Felipe Dana, AP / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Manaus er blant byene i Brasil som er hardest rammet av coronapandemien, men desinformasjon og mangel på testing skaper utfordringer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En hvit varebil kjører i midten av mai inn i en rolig gate i den brasilianske byen Manaus, dypt inne i Amazonas. Hvitkledde menn bærer en tom kiste ut av bilen og tar den med seg inn til det blå huset der Egdar Silva tilbrakte to feberbefengte dager før han trakk sitt siste åndedrag 12. mai.

– Det var ikke covid-19, sier Silvas datter Eliete das Graças til mennene fra begravelsesbyrået. Hun insisterer på at hennes 83 år gamle far døde av Alzheimers, ikke som følge av virussykdommen som har herjet byens sykehus de siste ukene.

Ingen vet hva han døde av, fordi han, som så mange andre som har blitt syke i Manaus, ikke har blitt testet. Legen som signerer papirene, ser aldri på liket før han fastsetter dødsårsaken: «Hjertestans». Dødsfallet blir ikke ført inn i statistikken over dem i Brasil som har dødd etter å ha blitt smittet av coronaviruset.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hardt rammet

Manaus, som har rundt 2 millioner innbyggere, er blant byene i Brasil som er hardest rammet av coronaviruset. Som følge av fraværet av testing avviser mange, som Silvas datter, at dødsårsaken er smitte. Det er dermed anslått at de offisielle tallene ligger langt under de reelle.

Doktorer og psykologer mener fornektelsen blant mange i Manaus skyldes en blanding av desinformasjon, lav utdanning, utilstrekkelig testing og sprikende beskjeder fra myndighetspersoner. Flere falske nyhetssaker om coronaviruset har fått fotfeste i Manaus, og mange tror ikke på faren.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Min mening er at de finner på dette og prøver å tjene penger på det, sier 54 år gamle Israel Reis utenfor fiskemarkedet i byen, uten å spesifisere hvem han mener med «de».

Travel lørdag

På en lørdag for ikke lenge siden, men lenge etter at helsevesenet i Manaus virkelig begynte å få problemer, strømmer folk til et lokalt marked i byen. Enten uvitende om behovet for sosial distansering, eller bare uinteresserte. Troende går i byens kirker.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kistene som ankommer i båter langs elven i byen, stanser ikke de unge fra å feste.

Myndighetene i Brasil har anslått at coronaviruset ble spredd til Manaus i mars, midt i regnsesongen. Byen ligger avskåret fra resten av Brasil, men er samtidig internasjonal. Mange turister ankommer byen i båt, og forretningsfolk flyr jevnlig inn.

Ingen oversikt

Guvernør Wilson Lima i delstaten Amazonas, som er en alliert av Bolsonaro, tonet først ned hvor alvorlig virusutbruddet var. Senere ble det innført enkelte tiltak for å stanse spredningen.

– Det er ingen tvil om at de fleste har dødd på grunn av covid-19. Vi har ingen annen forklaringen enn at det er covid-19, sier han.

Samtidig vedgår guvernøren at mangelen på testing gjør at det nesten er umulig å ha en idé om hvor mange i delstaten som er smittet.

Men på tross av at det er blir testet lite, er det liten tvil om at delstaten er hardest rammet i landet målt per innbygger, med over 1.700 dødsfall.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Lager massegraver

Byens første dødsfall knyttet til coronasmitte ble registrert 25. mars, og dødsfallene har siden økt raskt. Det har dødd nesten tre ganger så mange i april og mai som vanlig.

Den offentlige kirkegården Nossa Senhora Aparecida har måttet fjerne et område med tropisk regnskog for å gjøre plass til massegraver. Avgjørelsen har blitt møtt med motstand fra pårørende.

De spør om hvorfor de må begraves sånn, hvis det ikke finnes beviser for at de døde etter å ha blitt smittet av coronaviruset.

Elire das Graças, 83 år gamle Egdar Silvas datter, håpet at hennes far kunne begraves på en anstendig måte. Slik gikk det ikke. De hvitkledde mennene som hentet faren hennes, la liket i en kiste som ble forseglet, og siden sendt for å gravlegges.

– En person kan ikke engang dø med verdighet. Han kommer til å være en natt i en fryser mens vi kunne våket over ham hjemme! sier hun.