Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Bruken av Hagia Sofia har vært svært omdiskutert i Tyrkia, som har vært sekulært, men der det er kommet tydeligere signaler om islams påvirkning. Blant annet tok president Recep Tayyip Erdogan i et TV-intervju i fjor til orde for å endre statusen til bygget til moské.
Mange religiøse ledere Erdogans parti AKP har lenge ønsket at Unesco-bygget skal få endret status fra museum til moské.
Fredag kveld begynte bønnen klokka 21.30 lokal tid. Koranens kapittel 48, sura al-Fath ble resitert på årsdagen for Det osmanske rikets erobring av Konstantinopel, i dag Istanbul, i 1453. Det var også da katedralen bla omgjort fra katedral til moské.
Hagia Sofia ble bygget som en katedral på ordre fra den østromerske keiseren Justinian i 537. Kirken var den gang verdens største bygning. Da den ble omgjort til moské, oppførte muslimene fire minareter på utsiden.
For mange tyrkere er dens nåværende status symbolsk for landets sekulære grunnlov.
I 1935 ble Hagia Sofia omgjort til museum etter et dekret fra Mustafa Kemal Atatürk, grunnleggeren av den moderne, tyrkiske republikken.
I 2015 ble en muslimsk seremoni holdt der for første gang på mer enn 80 år.
