Skjør fredsprosess i Afghanistan

Afghanske gutter under den muslimske høytiden Eid al-Fitr. NTB Scanpix/Reuters.
Afghanske gutter under den muslimske høytiden Eid al-Fitr. NTB Scanpix/Reuters.

– Det mange frykter og ser som verstefalls-scenario er et Afghanistan der Taliban kommer tilbake til makten og gjenetablerer sitt såkalte emirat, sier Kristian Berg Harpviken ved Prio.

29. februar undertegnet USA og Taliban en avtale som åpner for at USA trekker sine styrker ut innen 14 måneder. Kamphandlingene har siden fortsatt.

Men etter at USA og Taliban inngikk avtalen, har sistnevnte stort sett avstått fra større angrep i Kabul og andre byer. De legger skylden for de siste angrepene på IS og «enkelte innen afghansk etterretning».

Avtalen tar sikte på at USA og andre utenlandske styrker skal være helt ute av Afghanistan innen 2021. Taliban forpliktet seg på sin side til ikke å angripe utenlandske styrker.

Forsker ved Institutt for fredsforskning (Prio), Kristian Berg Harpviken mener man må være forsiktige med å spå om situasjonen i Afghanistan etter en amerikansk tilbaketrekking.

– Det mange frykter og ser som verstefalls-scenario er et Afghanistan der Taliban kommer tilbake til makten og gjenetablerer sitt såkalte emirat. Da er demokratiet avviklet og man er tilbake til en situasjon som ligner den man så fra midten av 90-tallet til 2001. Jeg tror ikke det vil skje, USA kommer til å beholde et visst militært nærvær, sier han til ABC Nyheter.

Video: Her slippes 900 talibanere fri

Et annet dystert scenario er at man går inn i en ny fase av den pågående borgerkrigen, der regjeringen går i oppløsning og forskjellige deler av den begynner å slåss mot hverandre.

– Et mer positivt og ganske realistisk scenario er at fredsforhandlingene mellom den afghanske regjeringen og Taliban faktisk begynner å bevege seg. Denne uken så man første del av en ganske omfattende fangeutveksling, som begge parter tidligere har blokkert, sier Harpviken.

– Satt på sidelinjen

Krigen i Afghanistan

  • I oktober 2001, få uker etter 11. september-angrepet, hjalp USA og andre vestlige land en allianse av krigsherrer og opprørere til makten i Kabul.
  • USA og Nato hadde på det meste over 150.000 soldater i Afghanistan. De avsluttet sine kampoperasjoner i 2014, men har fortsatt rundt 20.000 soldater i landet.
  • 13.000 av soldatene er amerikanske, mens Norge har rundt 60 spesialsoldater i Afghanistan.
  • 34 prosent av afghanerne levde i 2012 under fattigdomsgrensa, men i dag er andelen 55 prosent, ifølge FN-tall.
  • Krigen anslås å ha kostet om lag 150.000 mennesker livet siden 2001, blant dem 40.000 sivile.
  • Nesten 2,5 millioner afghanere er ifølge UNHCR registrert som flyktninger, men det antas at ytterligere 1,5 millioner afghanere lever som uregistrerte flyktninger i Pakistan.

(NTB)

Det er i dag færre enn 12.000 amerikanske soldater i Afghanistan. Dette er i ferd med å nedskaleres ytterligere til 8600 som del av februar-avtalen.
Talibans posisjon var gjennom mange år at organisasjonen kun ville forhandle direkte med USA som den reelle makthaveren i Afghanistan, over hodet på den afghanske regjeringen. USA motsatte seg dette i mange år, men reverserte sin posisjon for to år siden.

Avtalen tvinger frem en ny dynamikk i Afghanistan.

– En grunn til at den afghanske regjeringen opprinnelig ikke ønsket avtalen er at den satte dem på sidelinjen. Det er også rett og slett en uttrekkingsavtale, ikke en fredsavtale. USAs primære motiv er å legge grunnlaget for å komme seg militært ut av Afghanistan, sier Harpviken, til ABC Nyheter.

Avhengig av USA

USAs president Donald Trump har gjentatte ganger ytret ønske om å trekke ut amerikanske styrker tidligere enn Doha-avtalen legger opp til.

– Det er en mulighet for at Trump vil ønske å bruke dette i sin valgkamp, sier Harpviken.

Regjeringen i Kabul er i realiteten helt avhengig av den amerikanske støtten.

– Det fortvilte er at etter 20 år har man fortsatt ikke en tilstrekkelig stabil politisk situasjon til å tro at den vil overleve amerikansk uttrekking. Det er grunn til å frykte at det vil bryte ut konflikt mellom deler av regjeringen, som er en veldig skjør allianse, sier Harpviken.

– Taliban har tidligere motsatt seg en våpenhvile. En mer langsiktig våpenhvile eller reduksjon i voldsnivået er langt mer omfattende, og for Taliban vil dette være en risikabel fase der de begynner å forhandle om politiske alternativ. Det er risikabelt for en organisasjon som i stor grad holdes sammen av den militære kampen, sier Harpviken.

IS som konkurrent

Forsker Kristian Berg Harpviken ved PRIO institutt for fredsforskning. Foto: PRIO.
Forsker Kristian Berg Harpviken ved PRIO institutt for fredsforskning. Foto: PRIO.

Det å demobilisere og reintegrere de som slåss for Taliban vil være en kjempeutfordring.

– Det er snakk om titusener av krigere. Mange er utålmodige unge menn som har levd med krigen siden de var midt i tenåra. Hvis ikke regjeringen har noe å tilby disse av meningsfulle funksjoner i samfunnet tror jeg vi har et kjempeproblem.

For 4-5 år fantes ikke IS i Afghanistan, men med IS som et nytt og mer radikalt alternativ må Taliban hele tiden vokte seg så de ikke skaper en situasjon der deres mest radikale elementer hopper av og slutter seg til IS.

Taliban har nektet for å ha hatt noe å gjøre med angrepet mot en barselklinikk i Kabul for to uker siden, der minst 24 mennesker ble drept, inkludert spedbarn og sykepleiere.

– Det er ikke sikkert, men det er naturlig å anta at det er IS som sto bak dette angrepet. Taliban har både sagt at det ikke var dem, og har tatt avstand fra angrepet av politiske og etiske grunner. Formålet med sånne angrep er å markere styrke og skape frykt, og til syvende og sist å avspore fredsprosessen, sier Harpviken.

Taliban kontrollerer nå omtrent halvparten av Afghanistan. I tillegg er IS og en rekke andre væpnede militser og opprørsgrupper aktive.

– Det er forskjellige tall på det, men det er ingen tvil om at Taliban har delvis kontroll med store deler av det afghanske territoriet, selv om de i dag ikke kontrollerer noen større byer eller ferdselsårene, sier forskeren.

Les også: Nyfødte Amina ble skutt to ganger – overlevde

Krig i 40 år

Afghanistans president Ashraf Ghani og Abdullah Abdullah, leder for rådet for nasjonal forsoning, møter USAs spesialrepresentant for Afghanistan Zalmay Khalilzad, i Kabul 20. mai. NTB Scanpix/Reuters.
Afghanistans president Ashraf Ghani og Abdullah Abdullah, leder for rådet for nasjonal forsoning, møter USAs spesialrepresentant for Afghanistan Zalmay Khalilzad, i Kabul 20. mai. NTB Scanpix/Reuters.

Det har vært krig i Afghanistan i over 40 år, siden statskuppet i 1978, via Sovjets invasjon til borgerkrigen på 90-tallet og USAs invasjon i 2001, etter terrorangrepene 11. september.

– Sett fra et amerikansk perspektiv har krigen vært vellykket i det at man har hindret nye, store terrorangrep på amerikansk jord. Samt at terrorangrepene ble gjengjeldt. Jeg tror vi i Europa undervurderer hvor viktig dette er som suksessfaktor for amerikanerne.

Men for Afghanistans del kan man spørre seg om hva som har blitt oppnådd.

– For mange i Afghanistan er det en bedre hverdag nå enn for 20 år siden, med større mulighet for politisk deltakelse og økonomiske muligheter, et langt bedre helse- utdannings- og velferdstilbud. Men samtidig er det en stor del av befolkningen som lever i ytterste fattigdom.

Les også: USA mener IS står bak angrep mot sykehus i Kabul

Afghanske barn med leketøysvåpen under den musliske høytiden Eid al-Fitr. Kabul 24. mai. NTB Scanpix/Reuters.
Afghanske barn med leketøysvåpen under den musliske høytiden Eid al-Fitr. Kabul 24. mai. NTB Scanpix/Reuters.

Fangeutveksling

Det knytter seg nå spenning til om det vil komme direkte fredsforhandlinger mellom Taliban og den afghanske regjeringen. Hittil har slike samtaler stanset opp på grunn av uenighet om hvordan og når man skal gjennomføre fangeutvekslingen foreslått i fredsavtalen mellom Taliban og USA. Avtalen fra slutten av februar legger opp til at Afghanistan skal løslate 5000 fanger og Taliban 1000 afghanske soldater som et forspill til fredsforhandlingene.

Taliban kunngjorde i helgen som gikk en tre dager lang ensidig våpenhvile fra søndag av for å markere avslutningen av fastemåneden ramadan og feiringen av id al-fitr.

Mandag var det ikke meldt om nye angrep fra opprørsgruppa, og Afghanistans president Ashraf Ghani har løslatt de 900 første av de 2.000 Taliban-fangene han har lovet å løslate «som tegn på velvilje».

Les også: Minst fem drept av bilbombe i Afghanistan

– Regjeringen er en skjør allianse

Soldat fra den afghanske hæren eskorterer Taliban-fanger ved deres løslatelse fra Bagram-fengselet nord for Kabul. 26. mai ville den afghanske regjeringen løslate 900 Taliban-fanger. NTB Scanpix/AFP.
Soldat fra den afghanske hæren eskorterer Taliban-fanger ved deres løslatelse fra Bagram-fengselet nord for Kabul. 26. mai ville den afghanske regjeringen løslate 900 Taliban-fanger. NTB Scanpix/AFP.

Eventuelle fredsforhandlinger vil ikke bli enkle. De nærmere tre månedene siden avtalen mellom USA og Taliban har det vært en rekke voldshandlinger i Afghanistan, mange av dem gjennomført av Taliban-opprørere mot afghanske soldater. Andre islamistiske militante grupper i landet, som IS og al-Qaida - som Taliban har lovet å kutte båndene til - har påtatt seg ansvaret for andre angrep.

Et annet hinder for fredsprosessen var disputten mellom de to presidentkandidatene Ghani og Abdullah Abdullah. Rivalene kom til enighet om en maktfordeling tidligere denne måneden, som posisjonerte Abdullah som leder av fredsforhandlingene med Taliban.

– Den afghanske regjeringen er en skjør allianse, på tvers av etniske, stammemessige og geografiske skillelinjer. Det er liten tillitt mellom aktørene - naturlig nok etter at de har skutt på hverandre og regelmessig brutt politiske avtaler, sier Harpviken.

Les også: Rapport: Nato skjuler omfanget av Taliban-angrep

Øvrige kilder: New York Times , NPR, NTB

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært