FN-kjenner om Norges sikkerhetsrådssjanser: – Forsterket av koronapandemien

Fredag deltar FN-ambassadør Mona Juul i debatt mot Irland og Canada for å sikre Norge plass i FNs sikkerhetsråd de to neste årene. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix
Fredag deltar FN-ambassadør Mona Juul i debatt mot Irland og Canada for å sikre Norge plass i FNs sikkerhetsråd de to neste årene. Foto: Pontus Höök / NTB scanpix Foto: NTB scanpix

Fredag deltar FN-ambassadør Mona Juul i debatt for å sikre Norge plass i FNs sikkerhetsråd. Journalist og FN-kjenner Tove Gravdal tror Norge har et fortrinn.

– Det er veldig jevnt, men Norge har et fortrinn. Vi er et rikt land, som har gitt mye i bistand og til FN i lang tid. Dette fortrinnet er forsterket av koronapandemien. Norge har gitt mye i bistand til helsearbeid i mange år, noe som har økt veldig de siste månedene, sier Gravdal til NTB.

Hun har skrevet boken «Til bords med de mektige. Historien om Norge og FNs sikkerhetsråd». Hun var diplomat og presseråd sist Norge satt i Sikkerhetsrådet i 2002 og har dessuten jobbet som utenriksjournalist for Aftenposten og Morgenbladet.

– Norge har også lange tradisjoner med fred og forsoning, sier Gravdal.

Debatterer fredag

17. juni skal etter planen de to rullerende plassene for land i gruppen som tilhører de vestlige FN-landene, velges for 2021 og 2022. Irland og Canada konkurrerer med Norge om de to plassene.

Fredag skal de tre landenes FN-ambassadører i debatt. Mona Juul representerer Norge i debatten som arrangeres av Verdens FN-samband.

– Debatten foregår som en videokonferanse der de tre ambassadørene først vil holde en appell, før de vil få spørsmål fra andre medlemsland og sivile organisasjoner, forteller presseråd Ragnhild Simenstad i Norges FN-delegasjon til NTB.

Sterke kandidater

Gravdal mener både Irland og Canada har sine styrker som kandidat.

– Irland er en sterk kandidat. De er godt likt i alle deler av verden. og er heller ikke Nato-medlem, som er en fordel blant enkelte land, sier forfatteren.

– Canada er med i G7 og er større og mektigere enn Norge og Irland. Dessuten er statsminister Justin Trudeau god til å pleie forhold til andre statsledere.

Ny situasjon

Gravdal mener at koronasituasjonen er blitt en x-faktor i det kommende valget og at kortene nå er blitt kastet i lufta igjen.

– De to siste månedene har tidligere vært avgjørende. Etter at Finland tapte valget i 2012, slo de fast i en evaluering at de hadde slakket av for mye på slutten. Man må være tungt inne de siste ukene, mener Gravdal.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) har den siste tiden vært i samtaler med flere av sine kollegaer, noe Gravdal tror er viktig.

– Søreide har blant annet vært nøye på å fortelle hvordan norsk nødhjelp kommer fram, sier Gravdal. Hun tror heller ikke det er tilfeldig at Norge denne uken offentliggjorde at de vil åpne ambassade i Kinshasa i Kongo.

Søreide skulle i utgangspunktet være i New York i tiden opp mot møtet. Det blir det ikke noe av.

Startet i 2007

Sist gang Norge var medlem i FNs sikkerhetsråd var i 2001–2002. Allerede i 2007 begynte Norge en forsiktig kampanje for å sikre seg én av de ti roterende plassene. I 2016 ble kampanjen trappet opp, og siden da har den kostet Norge 29 millioner kroner, ifølge Utenriksdepartementets egen oversikt.

Norge satt også i Sikkerhetsrådet i årene 1949-1950, 1963–1964 og 1979–1980.

Valget skal etter planen holdes 17. juni, men Simenstad i Norges FN-delegasjon forteller til NTB at det enda ikke er helt avgjort når og hvordan valget vil foregå.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden
Populært