Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
USA har erklært at de ikke lenger ser på Hongkong som et selvstyrt område fordi Beijing vil innføre en nasjonal sikkerhetslov i territoriet. Men det er usikkerhet både om innholdet i den kinesiske loven og følgene av at USA endrer syn på Hongkong.
– Det som er tydelig, er at Hongkong blir en del av noe som stadig mer ligner på en kald krig mellom USA og Kina, mener sosialantropolog Henning Kristoffersen.
Han er forsker ved Universitetet i Oslo, ekspert på kinesisk forretningskultur og rådgiver for konsulentselskapet The Governance Group.
USA har forholdt seg til Hongkong som et eget, selvstyrt område, med særskilt handelsstatus uavhengig av Kina. Nå har altså utenriksminister Mike Pompeo erklært at USA ikke lenger ser å området på denne måten.
– Vi vet ikke hva det kommer til å bety i praksis, sier Kristoffersen, men mener utviklingen uansett skaper tvil blant de over 1.300 amerikanske selskapene som er til stede i Hongkong.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenKristoffersen påpeker at USA de siste årene har hatt et handelsoverskudd på om lag 30 milliarder amerikanske dollar overfor Hongkong. Flere titusen arbeidsplasser i USA er knyttet til handelen og den tidligere britiske kolonien er et viktig eksportmarked for blant annet elektronikk, diamanter, kjøtt og landbruksvarer.
Men det som gjør byen spesielt viktig, er at den er base og brohode for selskaper som investerer i Kina. En viktig årsak til det, er at området har et eget juridisk system, beskyttet av Hongkongs «minigrunnlov», som gir området friheter resten av Kina ikke har.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hongkong er blitt kåret til den frieste økonomien i verden fordi de har lave skatter, et effektivt byråkrati og en rettsstat som kommersielle aktører stoler på, sier Kristoffersen.
Blant annet er såkalte immaterielle rettigheter bedre beskyttet i Hongkong enn i resten av Kina.
Artikkelen fortsetter under annonsenSamtidig bruker kinesiske selskaper Hongkong som base for å investere utenlands. Og med økende konflikt mellom Kina og USA, proteksjonisme og polarisering, kan Hongkongs posisjon som buffersone bli enda viktigere for Kina, mener Kristoffersen.
– Beijing ønsker ikke at Hongkong bare skal bli en vanlig kinesisk by med 7 millioner mennesker. De ønsker å beholde det som det er, ett land og to systemer, sier Kristoffersen.
Makthaverne i Beijing så seg likevel nødt til å gjøre noe, mener han og viser til at Hongkongs egne myndigheter ikke har oppfylt sin forpliktelse i minigrunnloven om selv å innføre en nasjonal sikkerhetslov.
Samtidig har kampen om Hongkongs friheter blitt stadig hardere. I lang tid har det vært uro, med demokratiforkjempere i gatene og sammenstøt med politiet.
Beijing har mistet troen på at myndighetene i Hongkong vil klare å håndtere det, mener Kristoffersen. Torsdag vedtok altså Folkekongressen at Hongkong skal underlegges en nasjonal sikkerhetslov. Loven skal skrives av det politiske lederskapet.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet vil sikre områdets stabilitet og velstand i lang tid, sa Kinas statsminister Li Keqiang torsdag, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Men uroen i gatene gjør også internasjonale selskaper usikre, påpeker Kristoffersen.
Det samme sier Stuart Witchell, Asia-sjef for rådgvigningsgruppen Berkely Research. Dersom uroen fortsetter, vil det føre til at selskapenes toppledelse vil forlate byen, og både utenlandske selskaper så vel som Hongkong-baserte vil revurdere sine planer, hevder han overfor Financial Times.
