Fortsatt mest norsk bistand til Syria, Brasil ut av topp ti-lista

Syria var for fjerde år på rad det største mottakerlandet. Brasil, som i mange år mottok aller mest, har røket ut av listen over de ti største mottakerlandene. Tallene legges fram på et digitalt arrangementet i Oslo tirsdag der blant andre utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF). Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
Syria var for fjerde år på rad det største mottakerlandet. Brasil, som i mange år mottok aller mest, har røket ut av listen over de ti største mottakerlandene. Tallene legges fram på et digitalt arrangementet i Oslo tirsdag der blant andre utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF). Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Syria var for fjerde år på rad det største mottakerlandet av norske bistandsmidler. Brasil har røket ut av listen over de ti største mottakerlandene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norge ga i fjor 37,8 milliarder kroner i bistand og vil opprettholde bistanden for i år på 39,4 milliarder.

Konflikten i Syria har ført til at landet fremdeles er det som mottar mest bistand fra Norge. I fjor ga vi 1,2 milliarder kroner til Syria, hovedsakelig som nødhjelp. Den samlede bistanden til nødhjelp økte til 5,9 milliarder kroner.

Etiopia er det landet som mottar mest langsiktig utviklingsbistand. Bistanden til Etiopia økte i 2019 til 689 millioner, med blant annet økt støtte til klimatiltak. Ni av de ti største mottakerlandene er de samme som i 2018 og 2017. Mosambik har tatt plassen til Brasil, som i mange år mottok aller mest.

Norge opprettholder bistanden

Tallene legges fram tirsdag på den digitale konferansen «Tall som teller» i Oslo.

Statsminister Erna Solberg (H) åpner arrangementet i Oslo, mens Norads direktør Bård Vegar Solhjell møter utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Sammen skal de diskutere resultater av bistanden og trender i utviklingsarbeidet i lys av utviklingen i verden generelt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Coronakrisen viser tydelig hvor tett verden er vevd sammen, og hvor viktig det er å samarbeide over landegrensene. Globale utfordringer krever globale løsninger, sier Ulstein.

Sivilsamfunn

I fjor gikk 22 prosent av bistanden til partnere i sivilt samfunn. Andelen har vært stabil de siste ti årene, men det faktiske beløpet til sivilsamfunnsorganisasjoner har økt med nesten tre milliarder siden 2010 – til 8,5 milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Sivilsamfunnet når fram når myndigheter ikke kan. De holder myndighetene ansvarlige. Under pandemien ser vi at når grensene stenges og andre drar, så er organisasjonene fortsatt til stede, sier utviklingsministeren.

Bistanden til helse har holdt seg stabil siden 2017 på rundt 2,1 milliarder kroner. Med en beregnet helseandel av støtten til multilaterale organisasjoner kommer tallet opp i 5,2 milliarder til helse i fjor. Det er cirka 100 millioner kroner høyere enn året før.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Nedslående nyheter fra Brasil

Bistanden til klimatilpasning og tiltak for å redusere klimagassutslipp i utviklingsland falt fra 2015 til 2016, men har så steget til nesten 6,3 milliarder kroner i fjor. Det ble da utbetalt 3,1 milliarder over klima- og skogsatsingen, en økning på 250 millioner fra 2018.

Brasil var i mange år det dominerende mottakerlandet innen regjeringens klima- og skogsatsing. Av de 27,9 milliardene som har gått til skog-satsingen siden oppstarten i 2008, har Brasil mottatt 58 prosent av de fordelte midlene.

De siste årene har avskogingen i Brasil igjen økt. Etter et politisk skifte i 2018 og en ny president som hadde en helt annen agenda når det gjaldt skogbevaring, mottok Brasil bare 128 millioner i fjor. Pengene gikk til sivilsamfunnsorganisasjoner og arbeid på delstatsnivå. Ingenting ble utbetalt til Amazonasfondet.

– Vi hører mange nedslående nyheter fra Brasil. Men vi skal likevel ikke glemme at de, i løpet av den perioden samarbeidet med Norge har pågått, har kuttet utslipp fra avskoging tilsvarende mer enn 70 år med norske klimagassutslipp. Det kan de klare igjen, sier Rotevatn.